St. Ryulv

I den tidligere numenismen, en underhelgen knyttet til St. Kneussus' helgenhus under Hånden. Ryulv er nevnt både i Håndens bok, 3. bok, 2. og 3. kap. og i Libellus, 3. bok, 2. skrift. Helgenen ble utnevnt av St. Kneussus selv, som et symbol på sunnhet og styrke. Helgenens tegn er en bue, og han regnes som jegeres skytshelgen.

St. Ryulv tilbes av tømmerhuggere, fiskere, jegere og andre med et hardt fysisk yrke. Tilhengerne bestreber seg på å holde seg i fysisk og ånderlig god form. Bevegelsen har i noen grad fellestrekk med puristene, og er ikke alltid like begeistret for utskeielsene til St. Kneussus' Brorskap.

Historien om Ryulvs bue (Håndens bok, 3. bok, 3. kap.) har fått mange til å lete etter den sagnomsuste buen. I følge historikere med interesse for teologisk geografi mener buen ble kastet fra bredden av Grandsee inn mot Armarne, og landet trolig et stykke i sør opp mot fjellene. Andre mener at buen må tolkes rent symbolsk, som et bilde på stolthet. Disse mener historien er ment å lære dem som er overlegne i kropp og sinn en lekse i ydmykhet.

Etter Fornyelsen er St. Ryulv plassert i St. Druzjas helgenhus.