Khontisk-ortodokse
Den khontisk-ortodokse trosretning er den eldste trosretningen innenfor Hånden-troen. Den sporer sine aner så langt tilbake som til mytisk tid i det gamle Khont og Ammadia. Den anerkjenner ikke helgenpresteskapet som styrer de numenistiske retningene. De ortodokse mener videre at Håndens bok ikke er av guddommelig opprinnelse. Dette synet har naturligvis brakt dem på kant med numenistene, og det var lenge slik at det bare var i Tril at ortodokse kunne virke åpent.
Khontisk-ortodoks tro skiller seg fra andre trosretninger ved ikke å hilse med "Lovpris Hånden!", men ved å bruke det gamle khontisk/trilske "Civis Palma". Khontisk-ortodokse finnes i all hovedsak i Tril og enkelte steder i de gamle ammadiske områdene (Nanterre, Demûre, Vannes og La Défense.
De ortodokses litani omfavner den gamle khontiske Hellige Skrift, Libellus, Håndens Bok, Telius Dharks bok "Å Leve i Sannhet", Riguls Bok samt en rekke mer obskure tekster. I prinsippet er alt teologisk materiale som har med Hånden å gjøre inkludert. Imidlertid ser ikke khontisk-ortodokse på noe av dette som direkte hellig - alt er åpent for tolkninger. Innholdet i de religiøse tekstene ses på som inspirert av Hånden eller andre entiteter, men har mistet sin direkte guddommelighet på vei gjennom menneskelige forfattere. Størst tyngde legges ved khonternes Skrift, og ved mindre sentrale religiøse tekster skrevet av khontere og tidlige trilere. Bønn er svært viktig for de ortodokse.
Bønnene er enkle, og svært like de khontiske. Som regel består de av fire linjer, hvorav de tre første er faste påkallelser av Håndens oppmerksomhet. Den siste linjen uttrykker bønnens formål.
Den khontisk-ortodokse trosbekjennelsen er tatt direkte fra den Hellige Skrift, og kan virke antikvert og styltete for uinnvidde. Den lyder slik:
I all evighet har Sannheten, verden og gudene vært til. Hånden kjenner Sannheten, og er derfor edlere og mektigere enn alle andre guder.
Av denne kommer det klart fram at de khontisk-ortodokse. ikke ser på Hånden som den eneste guden. Enkelte numenister gjør det, men ingen ortodokse. Men Hånden er den eneste guden som er verdt noe.
Alle khontisk-ortodokse bør besøke religionens fire hellige steder i løpet av livet, men ikke nødvendigvis på en gang. Disse fire stedene er ruinene av Khont by, den vestlige siden av Kasharkush, Ville d'Avignon og øya Hand. Reisene til Khont by (i Skillepasset) og den avinske hovedstaden fører av og til med seg konflikter med numenistene som bor på disse stedene.
Den ortodokse troen har et helt annet forhold til helgener enn numenistene. Troen anerkjenner en rekke helgener, faktisk flere enn den numenistiske retningen, men de troende praktiserer ikke noen tilbedelse av dem. Helgener blir sett på som mindre mektige guder som har akseptert Håndens overherredømme, og tjener Hånden så godt de kan. De er med andre ord troende på samme måte som de menneskelige khontisk-ortodokse.
Det khontisk-ortodokse presteskapet er strukturert helt annerledes enn resten av Hånden-prestene. Det finnes ikke noe reelt hierarki av geistlige - alle prester er likestilt. Imidlertid finnes det et råd av (høyt utdannede) teologer som samles en gang i mellom i Peltril eller Hand, og løser konflikter, representerer de troende overfor andre trosretninger og tar opp nye skrifter i det stadig voksende litaniet. Alle rådsmedlemmene er fullt utdannet både i teologi og minst én annen disiplin, og har virket som prest i minst ti år. Hver for seg har medlemmene ingen autoritet utover sitt presteembete. Khontisk-ortodokse respekterer prester fra andre trosretninger, og kan la dem lede bønn og riter i nødstilfelle, men dette gjelder ikke såkalte "helgenprester". De ortodokse ser på dem som prester for andre guder enn Hånden.
