Rahel

Rahel i år 500

Rahel i år 1182

Innledning

Våpen: På svart felt en hvit Antha-rune

Rahel er en statsdannelse fra 198 aN (493 fE), grunnlagt i den Rahelske bukt, øst for Calabria-fjellene. Folket i Rahel er sørshezere. Rahel er et spesielt land med spesielle skikker, og språk, klesskikk og spesielt samfunnsliv har lenge skilt seg radikalt fra det som ellers har vært ansett som god takt og tone i resten av verden. Hovedstaden heter Kandhar, og ligger ved utløpet av elva Ridar. Landet er fortsatt, sammen med Samara og Kush, eneste land i Ravnaverden der slaveri er lovlig.

Allerede fra starten av ble Rahel styrt av en serie halvmytiske, trolig demoniske herskere, hvis navn på rahelsk oversettes med "(Anthas) Høyre hånd". Statsreligionen var reformert anthaisme (se Antha og Act) fram til Fornyelsen i 1182 aN, og etter det rahelsk numenisme. Gifte kvinner hadde lenge ifølge tradisjonen status som slaver. I oldtiden fikk kvinnene leve så lenge de fødte (gutte-) barn, hvoretter de ble ofret til Antha. Plyndringstokter til Ravnariket, Calabria og Fandria for å skaffe nye slavekvinner var tidligere vanlig. Rahel hadde følgelig et meget anstrengt forhold til nabolandene, særlig Calabria. De to landene lå i en nærmest kronisk dårlig overholdt våpenhvile.

Historie

Dannelse

Rahel ble dannet som en stammekonføderasjon mellom de sørsheziske stammene Act, Asheia, Dhaiach, Kandhar og Yarkhan. Disse stammene danner i dag ryggraden av rahelske adelsfamilier. Før Rahels samling lå stammene i mer eller mindre konstant krig med hverandre og bidro til at området var tynt befolket. Rahelske stammer angrep det unge landet Calabria i 305 aN (386 fE), men led nederlag i det første Slaget ved Chazin. I 436 aN (255 fE) forsvant den mytiske "Anthas høyre hånd", og landet gikk inn i en periode med indre maktkamp.

Nyere tid

Rahel hadde en nedgangstid på slutten av første årtusen etter Numena. I 1017 aN (326 aE) startet et kvinneopprør i landet, etter sigende under ledelse av Antha selv, men opprinnelsen til opprøret er gjenstand for debatt. Landet gikk inn i en voldsom millitær oppblomstring, og i 1102 aN (411 aE) slo rahelske styrker restene av Avignon i Slaget ved La Défense. De siste 100 årene har altså Rahel erobret store deler av Ravnariket og den gamle erkefienden Avignon.

Endringer i samfunnet

Samfunnet ellers, og spesielt det tidligere svært underlige kvinnesynet, har også endret seg i moderne tid, særlig de siste 50 årene. Den gamle regelen om at kvinner blir slaver når de blir gift, er blitt opphevet av Keiseren. Det finnes imidlertid fortsatt enkelte konservative miljøer som prøver å holde deler av denne skikken vedlike. Kanhende er endringene et resultat av at befolkningen har sett hvordan samfunnet har vært annerledes i de nylig okkuperte områdene. Mange rahelske kvinner som tidligere har nølt med å gifte seg, ser nå etter ektemenn fra de områdene som tidligere var Ravnariket og Avignon, og dette har skapt nye spenninger mellom folkeslagene. Kvinner har alltid nydt godt av fullstendig likestilling inntil bryllupsdagen, men de siste årene har kvinner fått større frihet også etter at de gifter seg.

Mange av de gamle skikkene med blodige offer-ritualer er gått av moten hos unge rahelere, og det er sjelden man finner folk som forsvarer de gamle skikkene. Dette opprettholdes stort sett bare av enkelte konservative miljøer i sentrale Rahel, og i høyere lag av Antha-presteskapet, men også disse har blitt mer moderate. Anthaismen er fortsatt statsreligion, og det er fortsatt forbudt å drive organisert tilbedelse av andre guder. I praksis hersker personlig religionsfrihet for den enkelte. Den formen som presteskapet nå prediker, kalles reformert anthaisme.

På mange andre områder har Rahel gjort store fremskritt de siste hundre årene. Keiseren har sørget for bedre infrastruktur og kommunikasjon for å gjøre det lettere å spre Anthas vilje til folket. Store deler av befolkningen har også nydt godt av forbedringer i skolesystemet. Andelen lese- og skrivekyndige har skutt i været, og moderne rahelske kvinner har ført an i denne trenden. På mange områder er det tildels skarpe kontraster mellom «gamle Rahel» og «nye Rahel», noe som innimellom skaper endel utfordringer.

Rahelsk mote har også blitt noe påvirket av avinsk og ravnariksk mote, men det er fortsatt svart og mørke farger som dominerer. Noen velger å krydre det svarte med med fargerike plagg etter mønster fra andre land. Alle rahelere har imidlertid alltid et svart tørkle i halsen uansett posisjon i samfunnet eller hvor man befinner seg i verden.

Geografi

Rahel er ikke et gjestfritt område. De bratte områdene er geologisk ustabile med vulkaner, jordskjelv og lite jordbruksland og drivverdig skog. Giftige gasser fra kratersjøer, steinsprang og snøskred dreper årvist rahelere. Klimaet er temperert, men de høye fjellene og vestavinden skaper et ustanselig regnvær som gir landet et fuktig, sumpete og bregnegrodd landskap. En rekke groteske infeksjonssykdommer og parasitter, en del av dem unike for Rahel, trives i disse områdene.

I dypet av den Rahelske bukt svømmer det dyr som er ukjente i resten av verden. Ikke alt man får på kroken er fisk. Den ustabile geologien utløser undersjøiske leirskred som avgir store mengder gassbobler som uforvarende senker båter og kveler mannskapene i de som ikke synker.

I fjellene rundt Mt. Grand holder det til en art av katteslekten som ikke finnes andre steder. Arten kalles fjellgaupe eller rahelsk katt. De pumastore kattedyrene er svarte sommertids og gråspettede om vinteren og gjør tildels store innhugg i husdyr- og småbarnbestanden.

Rahelsk adel

Rahelske adelstitler er basert på den gammelsheziske betegnelsen for "stor leder", nemlig pjunyk. I dag er hver provins ledet av en pjunyk, som har ansvaret for provinsens økonomi, sikkerhet og generelle administrasjon. Hver pjunyk er knyttet til en av de fem store adelsfamiliene (Act, Asheia, Dhaiach, Kandhar og Yarkhan), men pjunyken trenger ikke å være medlem av familien selv, så lenge det ikke er noen tvil om hvilken familie han eller hun er lojal til. Hver av de fem adelsfamiliene er ledet av en storpjunyk, som også er pjunyk for familiens hjemprovins. Mange av provinsene er inndelt i mindre administrative regioner, som hver er styrt av en visepjunyk, som er direkte underlagt pjunyken. Adelstitlene er arvelige, men enhver adelsmann har rett til å velge sin egen etterfølger, så det er ikke sjelden at arvefølgen avviker fra odelsarv. Ut over dette har ikke rahelerne noen adelstitler, men den avinske adelen har beholdt sine titler, selv om de ikke lenger har noen administrativ betydning.

De ulike titlene

Storpjunyk-tittelen holdes av familieoverhodet for hver av de fem opprinnelige rahelske familiene Act, Asheia, Dhaiach, Kandhar og Yarkhan. Tittelen er permanent, og kan ikke trekkes tilbake av noen, selv ikke Antha (det er liksom grunnlaget for den rahelske statens eksistens). Tittelen arves av storpjunykens eldste sønn ved dødsfall. Dersom storpjunyken ikke har noen sønn, arves tittelen av det eldste gjenlevende familiemedlemmet, uansett slektskap med den døde stprpjunyken. Men en storpjunyk kan selv velge en annen arving - han må velge en mannlig, fullblods slektning, eller adoptere en annen mann inn i familien. For at denne arvingen skal kunne gjelde legalt, må storpjunyken få det Røde Tribunal eller Hasardkommisjonen til å utstede et dokument som bekrefter både at arvingen er medlem av familien, og at han er det rette arvingen. En ugift kvinne kan være storpjunyk, men bare dersom det ikke finnes noen mannlige medlemmer av familien. Skulle hun gifte seg, må en annen ugift kvinnelig slektning ta over. Dersom det ikke er noen slike kandidater, må Hoffrådet samles og finne ut hva som skjer med tittelen. Det har aldri skjedd.

En pjunyk er underordnet et bestemt storpjunyk, og kan ikke skifte lojalitet. Dersom en pjunyk velger å forråde sin storpjunyk på en eller annen måte, mister han retten til å være rahelsk borger, og blir fratatt tittelen og alle eiendeler. Pjunyk-tittelen er nominelt arvelig, men ikke permanent - dersom en pjunyk får en annen stilling i samfunnet (medlem av hoffrådet, selektør, tribun, medlem av det Moralske Utvalg eller Hasardkommisjonen), mister han eller hun tittelen som pjunyk, og den går til nærmeste arving. "Nærmeste arving" i dette tilfellet er per definisjon eldste sønn, eller i mangel av en slik, eldste mannlige familiemedlem, som kan ha tittelen (som ikke har en annen tittel eller posisjon i samfunnet, med andre ord). Storpjunyken kan når som helst overlate pjunyk-tittelen til en annen person, og det trenger ikke en gang være et medlem av familien. Kvinner, også gifte, kan ha pjunyk-tittelen, men i tilfellet gifte, kvinnelige pjunyker har de tittelen midlertidig. Ugifte kvinner som holder tittelen pjunyk overlater automatisk tittelen til sin ektemann når hun blir gift, men mannen kan velge å la henne ha tittelen "i hans sted". Eksempel: Sofia Calabria-Kandhar er pjunyk av Calabria, siden hennes mann er død, og hans bror lar henne holde tittelen for ham inntil videre, siden han er tribun, og dermed ikke kan være pjunyk samtidig. Ingen enkeltperson kan være pjunyk for mer enn én provins, men det er mulig å være både pjunyk og storpjunyk, selv om det regnes for litt ufint.

Visepjunyk-tittelen fungerer på samme måtesom pjunyk-tittlen, men det er pjunyken, og ikke storpjunyken, som bestemmer hvem som til enhver tid holder tittelen, og pjunyken kan også velge å la det spesifikke visepjunyk-vervet utgå, uten å sette inn en ny visepjunyk. Avinske titler (marquis, comte, viscomte, duc, sieur) har ingen formell betydning i det rahelske samfunnet, men det er ikke uvanlig at adelige avinere blir valgt til å være pjunyker eller visepjunyker dersom de kan vise til total lojalitet til storpjunykens familie.

Den forrige keiseren, den ærede Jerk Yarkhan, fikk igjennom en lov om at keiserens søsken skal ha titlene frimz (for brødrene) og frimzez (for ugifte søstre). Tittelen tilsvarer prins/-esse eller fyrste/-inne, men den medfører ingen praktisk makt. Utover prestisjen gir denne tittelen bare en rett til å delta i keiserlig utnevnte råd og utvalg, som det etterhvert er blitt mange av i Kandhar. Antha-presteskapet fikk endret keiser Jerks lovforslag til at søsknene mister titlene når keiseren dør. Dermed er det bare Mukh Meresh Dhaiach som for tiden har tittelen frimzez, eller altså prinsesse. Frimz- og frimzez-titlene er ærestitler, og medfører bare én rett - retten til å delta i midlertidige keiserlige råd og utvalg etter egen fri vilje.

Keiseren

Keiser-tittelen er ikke arvelig. Det er i prinsippet Antha som velger keiser når keiseren dør, eller hoffrådet dersom Antha ikke er til stede. Den som velges skal være en ung mann fra en av de fem høyadelige familiene, og i det han blir keiser, skal han ikke lenger regnes som et medlem av familien. Keiseren kan ikke arve noe fra sine tidligere familiemedlemmer. Keiseren er Anthas stedfortreder, men han har liten praktisk makt - hoffrådet og det Moralske Utvalg tar avgjørelsene i samfunnet.

Rangordning

Keiser

Storpjunyk (tilsvarer hertug)

Pjunyk (tilsvarer greve)

Visepjunyk (tilsvarer baron)

Comte (avinsk greve)

Viscomte (avinsk visegreve)

Baron (avinsk tittel)

Seigneur (avinsk adlet ridder, bare noen få gamle krigere gjenstår)

De avinske titlene er underlagt de rahelske på grunn av mangelen på land og administrativt ansvar. I teorien kan en aviner være både comte og pjunyk, for eksempel, og dermed være likestilt andre pjunyker, men han vil garantert fortsette å bruke sin comte-tittel likevel.

Familiene

De fem mektige storadelsfamiliene i Rahel er Dhaiach, Asheia, Yarkhan, Act og Kandhar, i den rekkefølgen. Hver av dem har mer eller mindre direkte kontroll over flere lavadelsfamilier:

Dhaiach

de Nanterre, Meresh og Neftet

Asheia

Murmuruth, Veisht og Vilish

Yarkhan

Nemou og Armarne

Act

Nemshet, Temsakh

Kandhar

Sugh, Calabria og Darach

For folkeliv og klesdrakt, se Folkekompendiet.

For deg som kommer fra den virkelige verden

På de tidlige Ravn-laivene var Rahel «den super-skumle fienden i sør». Det var veldig få rahelere på laivene, og de få som dukket opp, var alltid kjempe-onde, svartkledde fra topp til tå, og fulle av kniver overalt på kroppen. Rahel ble modellert på en måte som ikke er spesielt spillbar, for eksempel bestemte man at kvinnesynet skulle være ekstremt annerledes enn både Ravnaverden ellers og i vår virkelige verden. For at Rahel skal være litt enklere å ha med som en spillbar nasjon på laiv, har man moderert Rahel en hel del. På laiv vil Rahel fortsatt være en litt skummel nasjon man ikke er helt sikker på bestandig, men man trenger ikke lenger leve i dødsangst når man ser en raheler på en laiv. Rahelere på laiv i 2010 skal være mye lettere å forholde seg til. Vi ønsker likevel at gamle rahelske skikker skal være mystiske, skumle, spennende og litt skremmende.