Tidsregning
Minst tre tidsregningsystemer blir brukt i Ravnaverden. Det eldste systemet blir brukt i Tril, avinsk- og kashariskspråklige områder og i det gamle Khont. Dette systemet teller årene etter helgenen Numenas død, vanligvis forkortet aN, etter det trilske uttrykket anno Numeni, "Numenas år". Numena døde 691 år før slaget ved Eigatun.
Et yngre system teller årene etter slaget ved Eigatun i 691 aN. Dette systemet er enerådende i Ravnariket, Eidaland og blir delvis brukt i Rahel. Årstall blir vanligvis angitt med aE.
Det yngste systemet bygger på gudinnen Coras tilbakekomst til Byrd i 310 aE / 1002 aN. Systemet brukes bare i Byrd og et par områder helt nord i Eidaland. Tidsangivelsen skrives vanlivis eC.
Måneder
Fra omtrent 500-tallet aN begynte samtlige land i Khontica å bruke det trilske systemet for måneder, som deler året inn i tolv like lange måneder som betegnes slik: Primus, secundus, tertius, quartus, quintus, sextus, septimus, octavus, nonus, decimus, undecimus, duodecimus. Fra omtrent 1100 aN brukes disse betegnelsene i hele den kjente verden.
Nyttår
Hvert år starter ved solverv - vintersolverv på den nordlige halvkule, og sommersolverv på den sørlige. Siden ca. 1050 aN har alle land i praksis hatt denne ordningen, som i nesten alle tilfeller har vært en minimal justering.
OMREGNINGSTABELL
Fra eC til aE + 310 år
Fra eC til aN + 1002 år
Fra aE til eC - 310 år
Fra aE til aN + 691 år
Fra aN til eC - 1002 år
Fra aN til aE - 691 år
Se også:
