Fandrisk Ciunna

Provinsens våpen

Under den samaranske invasjonen av Maan erobret sultanatet alt land som lå nord for 20 grader sørlig bredde, og med det hele det tidligere mektige Ciunna. Etter at erobringen var gjennomført, fant imidlertid samaranerne ut at de ikke kunne bruke den sørøstligste fliken av landet, fordi det var for kjølig der til at emirene kunne holde seg manifestert. Hakhmet Nusht-Baan esh-Shedim, som var nyutvalgt emir av Unnah-Siuun, sendte en anmodning til den fandriske tronen om å ta over administrasjonen av dette landområdet, siden det ellers var for stor risiko for at de fanatiske ciunnaiene skulle kunne fortsette kampen mot sultanatet derfra. Fandria tok litt motvillig på seg å administrere landområdet, som fikk navnet Fandrisk Ciunna, og gjorde jobben med å styre det til en slags svenneprøve for framtidige emirer og emiraer. Havnebyen Rioia ble valgt til provinshovedstad for Fandrisk Ciunna, og den første zihimen, Tereka el-Guren, erklærte at alle de vanlige fandriske lovene skulle gjelde i Fandrisk Ciunna som om det var en del av fastlands-Fandria, og alle innbyggerne skulle ha de samme rettighetene som de øvrige fandriske borgerne. Det har til tider vært mye oppstyr i denne provinsen, siden det store flertallet av innbyggerne er ciunnai og andre maanske folk, men alt i alt har det gått rimelig greit. I 1178 ble Simiza el-Baran utnevnt til zihim, og den unge lederen har vist seg å være svært populær også blant de ikke-fandriske innbyggerne.

Geografi

Fandrisk Ciunna ligger på østkysten av Maan, mellom elvene Celeion og Efeiun, og inkluderer den mystiske jungeløya Tingis, som ligger ute i Celeion. Det samaranske emiratet Unnah-Siuun er nabo i nord, og det selvstendige landet Chrei ligger i sør, på den andre siden av Efeiun. Terrenget i Fandrisk Ciunna er lett kupert og savanneaktig i sør, med åpen løvskog langs kysten, mens den nordlige delen av provinsen er dominert av en høy åskam langs Celeion. "Hovedstaden" Rioia ligger på sørsiden av Celeions utløp i havet, og er den klart største byen i denne spesielle provinsen. Den vestlige kilen av landet som strekker seg inn mot der Celeion skiller lag med Efeiun er lett myrlendt, og er habitat for noen store øgler som ciunnaiene kaller giaian-varaner, og som de frykter. Et annet sted som er verdt å nevne er Eshryn, en sted som har hatt stor rituell betydning for lokalbefolkningen siden før de Sannferdige fortrengte den tidligere naturreligionen i området. Eshryn har vist seg å være det beste stedet å samle lokalbefolkningen, om det trengs, siden en invitasjon til å møtes ved stangen i Eshryn ikke kan avslås uten at det bringer ulykke over ens familie.

Befolkning

Innbyggerne i Fandrisk Ciunna er for det aller meste ciunnai, rundt tre fjerdedeler tilhører denne folkegruppen. Fandrierne utgjør omtrent femten prosent, og de resterende er en miks av ectichreier, xopier, ryohtier, khezere og eidere. Siden organisert religion ikke er tillatt, og Elana uansett ikke gir lyd fra seg lenger, har en stor del av de maanske innbyggerne begynt å regne seg som vezenitter, salgivister eller ikke-religiøse. Blant fandrierne er det nå en overvekt av vezenitter. Mange av ciunnaiene har begynt å dyrke den lokale, mytiske helten Alaan etter at Elana-tilbedelsen har tapt popularitet. Administrasjonsspråket i provinsen er fandrisk, men de fleste skilt, offentlige kunngjøringer og liknende forekommer også på ciunnisk.