Språkgrupper

Trilske språkforskere har brukt århundrer på å sammenstille slektskapsbåndene mellom de ulike språkene i verden. Det er to sentrale trender i dette arbeidet:

Vinistisk teori

Vinistisk modell

Den vinistiske grunntanken er at alle språk stammer fra ammadisk, språket til dronning Numehne av Ammadia, som i følge khontisk-ortodoks dogma er alle menneskers mor. Dermed kategoriserer vinistene alle verdens språk i fem språkgrupper, som alle er utviklet fra ammadisk. De fem språkgruppene er:

• Zebuliske (eller ammadiske) språk, som omfatter zebulisk, karpisk og avinsk.
• Kasharkushittiske språk, som omfatter kushittisk, rhubilsk, khontisk, trilsk, hahrisk og kasharisk.
• Sheziske språk, som igjen deles inn i sørsheziske språk (rahelsk, tsjudisk, mesisk, chazinsk, somtisk og bhekshisk), nordsheziske språk (tarmisk, scatisk, arransk og oulisk) og østsheziske språk (krakisk, anfi og ghezisk).
• Corviske språk, som omfatter de to gruppene nordmanniske språk (byrdisk, kaarisk, taarisk og pegali) og vestmanniske språk (ravnsk, eidisk og kvissisk).
• Barbiske språk, som omfatter blesisk, gardisk, neksij-gardisk, ghadi, gura, guri-gadeshisk, zinf-gadeshisk, parkh-gadeshisk, blekh-gadeshisk, muth-gadeshisk og zyto-gadeshisk pluss en egen gruppe zuoliske språk (samaransk, fandrisk, gheb, ifsisk, valeriansk, khazisk og khezisk).

Denne modellen har flere klare svakheter. Det er lite som tyder på at ammadisk er opphavet til sheziske, zuoliske og barbiske språk, tvert i mot har man funnet bevis for at flere av språkene i disse gruppene er eldre eller like gamle som ammadisk. Dessuten er klassifiseringen av de zuoliske språkene i den barbiske gruppen svært tvilsom – valeriansk er beviselig langt eldre enn barbisk, og det er svært få fellestrekk mellom zuoliske og barbiske språk. Videre er det ganske klart at khezisk er utviklet fra fandrisk, ikke khazisk, det er attpåtil beskrevet i notatene til Habroum ibn-Khesam, som var mannen som utviklet det kheziske skriftspråket. Og til slutt er det etter hvert blitt klart at det finnes en lang rekke språk som ikke passer inn i denne modellen, blant andre wantonesisk, egogisk og ciunnisk.

Etter at Språkkrigen endte, sto den vinistiske teorien igjen som taperen, til tross for stort mannefall på den transigistiske siden. I årene etter har stadig flere språkforskere akseptert den nyere modellen - fra rundt 1180 aN er det stort sett bare ekstreme khontisk-ortodokse som ikke har gitt slipp på vinismen.

Transigistisk teori

Transigistisk modell del 1

Transigistisk modell del 2

Språkforskeren Transigentus Teus protesterte mot svakhetene i det vinistiske systemet, og presenterte en serie separate språkfamilier i stedet. Det kostet ham livet, men hans tilhengere fortsetter å arbeide for en mer realistisk språkmodell, og arbeider med et større antall språkgrupper. For det første er de zuoliske språkene skilt ut som en egen familie uten tilknytning til de barbiske språkene. Dessuten er khezisk flyttet over til den fandriske grenen av treet, og ryohtisk er lagt til det corviske treet. Videre er ammadisk gitt plassen som grunnspråk for zebulisk og karpisk, som er sidestilt. Modellen tar også hensyn til den sterke påvirkningen karpisk har hatt på hahrisk, som likevel tilhører det kasharkushittiske treet. Erlathi er lagt til det sheziske treet. Språktrær for maanske språk er under utvikling, og også tofliske språk er under intense studier. Et par forskere mener også å ha funnet bevis for at moderne wantonesisk er et produkt av sterkt påvirkning fra gadeshiske språk, men at det har en stamme som ligger utenfor de kjente språktrærne. Språktrærne i transigistisk teori er disse:

• Corviske språk, som også omfatter ryohtisk.
• Sheziske språk, inndelt som i vinistisk teori, men med erlathi lagt til i den østsheziske grenen.
• Barbiske språk.
• Zuoliske språk, som i vinistisk teori er en undergruppe i den barbiske språkgruppen, og som inkluderer språkene felosisk og det nyoppdagete manusi, som enkelte hevder er en dialekt av khazisk, som er utdødd i fastlands-Samara.
• Kasharkushittiske språk.
• Ammadiske språk, som omfatter zebulisk, karpisk og avinsk. Kasharkushittiske og ammadiske språk grupperes gjerne sammen, med en kobling mellom karpisk og hahrisk, for å understreke den sterke påvirkingen mellom disse to språkene.
• Tofliske språk, som omfatter egrats, luogrum og tof. Denne gruppen er underlagt intense studier, blant annet for å finne eventuelle andre språk som hører hjemme her.
• Egogisk, som er et eldgammelt språk som sannsynligvis er beslektet med en del utdødde språk i det sørlige Samarica, men dette er foreløpig ikke påvist.
• Pashakwongiske språk, som omfatter bansha, ezelshi, litve, mvezi og shavari.
• Xopisk-ciunniske språk, som omfatter uxmara og cwnthali, og nylig også ciunnisk. Sistnevnte ble tidligere sett på som et separat språk uten beviselig kobling til de xopiske språkene, men nyere forskning tyder på at alle disse språkene stammer fra det utdødde okeiun-.
• Iki-kiri har ingen kjente slektninger blant språkene, og regnes som et eget tre.
• Wantonesisk har heller ikke noen kjente gjenlevende slektninger, men det spekuleres i om det kan finnes språk på øyene vest i Gawashica som har slektskap til dette språket.
• Swune, som heller ikke kan kobles til andre maanske språk, regnes stort sett som en egen gruppe.