Difference between revisions of "Bruken av hest"
(Created page with "Hesten ble brakt til den kjente delen av verden av et folkeslag som i følge legendene kaltes gadeshere. Disse lærte Rhubílene å ri rundt år 220 aN (r...") |
|||
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | Hesten ble brakt til den kjente delen av verden av et folkeslag som i følge legendene kaltes [[gadeshere]]. Disse lærte [[Rhubiler|Rhubílene]] å ri rundt år 220 [[aN]] (rundt 470 fE). Etter Slettekrigene 331-345 aN (360-346 fE) fikk også [[kush]]ittene del i denne lærdommen. Disse brakte så den første hesten over [[Eisbachfjellene]] til området øst for [[Grandsee]] i 360-årene (320-årene fE). [[Gardariket|Garderne]] fikk snart tak i hesten. I løpet av kort tid utviklet de teknikken med lett kavalleri og hestebasert infanteri. Med denne teknikken herjet de områdene på nordsiden av Grandsee og medvirket til [[Khont]]s fall i 387 aN (304 fE). [[Tril]] var stadig plaget av gardiske plyndringstokter inntil år 576 aN (115 fE), da [[Okkultittmuren]] ble reist. [[Avin]]erne tok straks i bruk hesten, og utviklet tungt pansret kavalleri, avinernes primære våpen. De brakte alminnelig bruk av hesten med seg til [[Ravnariket]] i 690-årene aN (rundt [[slaget ved Eigatun]]). Siden har dyret vært i alminnelig bruk overalt. | + | Hesten ble brakt til den kjente delen av verden av et folkeslag som i følge legendene kaltes [[gadeshere]]. Disse lærte [[Rhubiler|Rhubílene]] å ri rundt år 220 [[aN]] (rundt 470 fE). Etter Slettekrigene 331-345 aN (360-346 fE) fikk også [[kush]]ittene del i denne lærdommen. Disse brakte så den første hesten over [[Eisbachfjellene]] til området øst for [[Grandsee]] i 360-årene (320-årene fE). [[Gardariket|Garderne]] fikk snart tak i hesten. I løpet av kort tid utviklet de teknikken med lett kavalleri og hestebasert infanteri. Med denne teknikken herjet de områdene på nordsiden av Grandsee og medvirket til [[Khont]]s fall i 387 aN (304 fE). [[Tril]] var stadig plaget av gardiske plyndringstokter inntil år 576 aN (115 fE), da [[Okkultittmuren]] ble reist. [[Avin]]erne tok straks i bruk hesten, og utviklet tungt pansret kavalleri, avinernes primære våpen. De brakte alminnelig bruk av hesten med seg til [[Ravnariket]] i 690-årene aN (rundt [[Eigatun, Slaget ved|slaget ved Eigatun]]). Siden har dyret vært i alminnelig bruk overalt. |
Revision as of 14:06, 9 September 2017
Hesten ble brakt til den kjente delen av verden av et folkeslag som i følge legendene kaltes gadeshere. Disse lærte Rhubílene å ri rundt år 220 aN (rundt 470 fE). Etter Slettekrigene 331-345 aN (360-346 fE) fikk også kushittene del i denne lærdommen. Disse brakte så den første hesten over Eisbachfjellene til området øst for Grandsee i 360-årene (320-årene fE). Garderne fikk snart tak i hesten. I løpet av kort tid utviklet de teknikken med lett kavalleri og hestebasert infanteri. Med denne teknikken herjet de områdene på nordsiden av Grandsee og medvirket til Khonts fall i 387 aN (304 fE). Tril var stadig plaget av gardiske plyndringstokter inntil år 576 aN (115 fE), da Okkultittmuren ble reist. Avinerne tok straks i bruk hesten, og utviklet tungt pansret kavalleri, avinernes primære våpen. De brakte alminnelig bruk av hesten med seg til Ravnariket i 690-årene aN (rundt slaget ved Eigatun). Siden har dyret vært i alminnelig bruk overalt.
