Ravnatroende

Trosretning innen Hånden-troen, tidligere mye utbredt i Ravnariket (derav navnet). Enkelte ravnatroende finnes også i Eidaland, Tril og Gardariket.

Ravnatroen kom til som religiøs retning etter at Kong Transistus I Soutiengorge av Ravnariket forbød utøvelse av både Skyggen og de Skyggeløse i 148 aE (839 aN) og innførte Hånden-tro som offisiell statsreligion. Hånden-troen hadde liten gjennomslagskraft i Ravnariket og forble i stor grad et adelsfenomen.

Ravnatroen skiller seg teologisk fra numenistene ved sitt syn på enkelte av helgenene. St. Anton tilbes ikke, i stedet tilbes hans underhelgen, St. Harv, som i Ravnariket kalles St. Arven. Likeledes fremstilles St. Numena ofte som en treenig skikkelse.

Trosretningen fikk et alvorlig skudd for baugen da pøbler brant et Kyrontempel i Furufoss i 314 aE (1005 aN), og kongen besluttet å forby Hånden å misjonere i Ravnariket (det var denne striden som førte til opprettelsen av Terra Palma) i 317 aE (1008 aN). Likevel fantes lenge en mindre, men standhaftig gruppe med ravnatroende i Ravnariket og tilstøtende områder.

Trosretningen forsvant nesten fullstendig fra Ravnariket etter at Kong Fuscus forbød all religion, og etter Fornyelsen er de fleste av de nyfrelste Hånden-tilbederne å finne innenfor rahelsk numenisme.