Demon
Innen skolemagien, betegnelse på en bevisst cytoide tilhørende protoplasmaet, men med naturlig realistisk kropp. Alle dokumenterte d. har hatt store eterreservoirer, og avatarer av mektige d. regnes for å ha de største stabile eterkonsentrasjonene mulig i realiteten. D. har dessuten ofte vist en interesse i mennesker ingen cytoder eller larvae har vært i nærheten av. Kombinert med stor kraft, ofte høy, manipulativ intelligens og langsiktige personlige målsetninger gjør dette d. uhyre farlige. Disse entitetene må behandles med stor respekt, men det finnes måter å omgås dem, se demonologi.
Typer
Den samaranske magikeren Achmed ibn-Kharsan begynte å kategorisere demoniske skapninger omtrent i år 2 aN, og hans resultater har lagt grunnlaget for senere teoretikeres arbeid på feltet. I moderne demonologisk teori brukes disse kategoriene:
Plantebaserte, statiske demoner. Disse forekommer ekstremt sjelden, men det ryktes blant annet om en slik demon (et tre) ved Ravnaheim i Radal. Naba kan vanligvis ikke flytte på seg.
Demoner med dyrekropp. Eksempler er Antha og Teneth, og det har også vært foreslått at Det Hodeløse Dyret hører hjemme i denne kategorien. Haya har en tendens til å ha begrensede mentale evner, men blir ofte mer og mer humanoide over tid.
Ilddemoner som er avhengige av en viss temperatur for å holde seg manifestert. Efreti er selv-manifesterende, og kan med noe vanskelighet formere seg biologisk, men personlighetene deres er svært sårbare når de blir åndelige. Samtlige samaranske emirer, samt sultanen, er demoner av denne typen.
Dette er en fellesbetegnelse på elementånder som kan manifestere seg på egen hånd, og som er i stand til å bygge seg kropper av protoplasma. Det er tre kjente varianter av dette: Jharo manusa, alnaar og noiad. De har til felles at de nesten utelukkende manifesterer seg i kvinneskikkelse, og at de ved ulike former for opphisselse blir åndelige ufrivillig. Enkelte demonologer mener at disse ikke egentlig kan klassifiseres som demoner, men at de er en helt spesiell kategori av ånder. Vanligvis regnes likevel suri som demoner så lenge de er manifestert. I khezisk magisk tradisjon betegnes disse som zudna, en type ikke-demoniske ånder.
Demoner som er skapt av en cytula for å tjene denne i realiteten. Disse er spesielle på flere måter - for det første har de alltid utgangpunkt i mennesker, som dør når de blir helgener, for det andre er de bundet til å oppgi deler av sin eteriske kraft jevnlig til cytulaen de tilhører, for det tredje er de minst like ofte å finne i eteren som i realiteten. De mest kjente helgener er St. Numena og St. Kneussus, som begge tilhører Hånden, men det finnes en rekke andre i tillegg.
