Samara
Sultanat sør for Khontica, Wantonica og Gawashica. Så godt som hele verdensdelen som kalles Samarica er underlagt sultanatets kontroll.
Geografi
Samara er verdens suverent største land. Fandriske diplomater har avslørt at sultanen ser på alt land som har tropisk eller subtropisk klima som sitt, og dermed dekker sultanatet over halvparten av planetens landmasser. Geografer deler gjerne det enorme riket inn i sju regioner:
- Den delen som ligger sør for Khontica, men nord for den Samaranske Bukt. Dette er den delen som har vært kjent lengst av folkene i nord, og er den delen folk flest mener når de nevner "Samara" i daglig tale. Fandrierne kaller denne delen for "Samara-Khezis".
- Den delen som ligger øst for Samara-Khezis, og som omfatter ørkenenen Badiyah-Samaris, som regnes som arnestedet for samaransk kultur. Denne regionen kalles ofte for "Samara-Qadim", eller "Gamle Samara".
- Den delen som omfatter de valerianske og ifsiske delene av sultanatet, og som gjerne omtales som "Valeria".
- Den sørvestlige kysten, omtrent fra Egog og vestover til Badiyah-Ifsis, som ofte omtales som "Samara-Egogis" av fandrierne.
- Toflis og kysten øst for Egog, pluss fjellområdene litt lenger nord. Denne regionen kalles "Samara-Zytis" av fandrierne, sannsynligvis oppkalt etter Zyto-stammen.
- Den østlige delen av fastlands-Samara, stort sett kalt "Samara-Gadeshis" eller "Samara-Wantonis" av fandriske geografer.
- Al-Maan, den samaransk-okkuperte delen av kontinentet Maan.
Store deler av Samara er ørken, og disse er temmelig tett befolket av samaranere til tross for det harde klimaet. Landet er også preget av store fjellområder, der det knapt bor noen. De sydligste delene av landet er de frodigste, og her er også de fleste av de ikke-samaranske minoritetsfolkene, som egogene og tofliene, bosatt.
Provinser
Samaranske provinser, eller emirater, opptrer omtrent som vasallstater under sultanatet - noen av dem er nesten helt uavhengige. Men alle emirene skal i teorien følge sultanens ordre. Her er listen over alle de samaranske emiratene (ikke til å forveksle med det fandriske):
- Abu Ghaffar
- Al-Anun
- Al-Bandar
- Al-Gadesh
- Al-Nemshef
- Al-Samara-Qadim
- Al-Valeris
- Amtarra
- Badiyah-al-Markiz
- Badiyah-Felosi
- Badiyah-Gadeshis
- Badiyah-Ifsis
- Badiyah-Samaris
- Badiyah-Vazn
- Badiyah-Yuqa
- Bakr-ibn-Wasaf
- Bakr-Zelek
- Basr-al-Hemnet*
- Bazat
- Egog
- El-Imbra
- El-Namah
- Esh-Shaan
- Gehurret
- Haraj-Qunt
- Jabal-Rawasi
- Kesht-nur-Zemfet
- Khasab
- Khopi-Khrei
- Lekhmet
- Lisim
- Marakh-Yafn
- Misht
- Mukshet-Gharb
- Mukshet-Janub
- Nelen
- Nelm
- Putra
- Qadim-Mukshet
- Qunt
- Razh-ibn-Zathuri*
- Salmat
- Shedim-Bakkir
- Shucra
- Sukhmet
- Taflet
- Toflis
- Unnah-Siuun
- Yuqulm
- Zehhir
- Zehhurri
(*)Provinsene Basr-al-Hemnet og Razh-ibn-Zathuri danner etter 1182 aN den de facto selvstendige staten Khezia.
Politikk
Sultanatet Samara er styrt av et dynasti som strekker seg helt tilbake til khontisk tid, og hvis herskere alltid har vært myteomspunne og halvmytiske av karakter. Helt siden Shaitan I, som skal ha levd allerede før St. Numenas død, har de sterke menn på den samaranske trone vært oppfattet som demoner av folket. Landet er delt inn i en rekke emirater, hver styrt av en nesten like myteomspunnen emir. Også emirene er oppfattet som demoner av folket, men disse er antatt mindre mektigere enn sultanen. De emiratene som er kjent for landene i nord er Abu Ghaffar, Basr-al-Hemnet, Razh-ibn-Zathuri, el-Imbra (kjent som Umbria i Avignon).
Samara er stort sett ordnet som en union av bystater. Hovedstaden i riket, al-Radhan, er bare den av bystatene som kontrollerer mest av handelen. Det ryktes at det finnes en annen, langt større by, som er den egentlige hovedstaden, langt i sør. Dette landet har ikke noen offisiell religion eller noe presteskap. Tilsynelatende kan man tro hva man vil, men det har vært observert steining av kjettere, etter et ukjent system. Ihvertfall har ikke folk fra nord noen grunn til å skjule sin tro.
Sultaner
Dette er lista over sultaner fra landets tilblivelse til 1185 aN:
- Hektulleh esh-Shedim 6 fN - 9 aN
- Sa'hemnet esh-Shedim 9 aN - 38 aN
- Cocuzfet nur-Iblis 38 aN - 172 aN
- Shemtallah nur-Iblis 172 aN - 201 aN
- Saidar nur-Iblis 201 aN - 418 aN
- Cocuzfet II nur-Iblis 418 aN - 423 aN
- Temmuz nur-Iblis 423 aN - 518 aN
- Tetefoz nur-Iblis 518 aN - 729 aN
- Shaitan esh-Shedim 729 aN - 1156 aN
- Achmed Mulik esh-Shedim 1156 aN -
Demoniske emirer
Bortsett fra ett enkelt unntak er samtlige av Samaras mange emirer demoner av typen efreti. Det finnes to familier av efreti, shedim og iblis, og begge disse har produsert sultaner, og har posisjoner som emirer rundt om i landet. Tradisjonelt tar emirene ektefeller blant manifesterte hourier, som føder nye efreti. Houriene behandles som slaver av de fleste emirene, og har en tendens til å dematerialisere seg når deres demoniske barn blir voksne i førtiårsalderen. Samtlige efreti er av hankjønn, mens samtlige hourier har kvinneskikkelser.
Historie
Man kjenner lite til samaransk historie, bortsett fra tiden fra ca. 300 aN (400 fE) til slutten av 400-tallet (ca. 300 fE), da Samara var den kulturelle fanebærer for hele verden. Fra denne tiden kjenner man til personer som Sultan al-Samara Cocuzfet II, magikeren Mehmet al-Azrad og kartografen Efreim ben-Uzret, for ikke å snakke om medisineren Ali ben-Gurfah. På denne tiden var det vanlig å leie inn samaranske vismenn til hoffene i Rahel, Avin og Kush. Samara har hatt liten kontakt med andre land etter år 500 aN (200 aE). Landet har drevet handel med Kush og tildels Rahel, men har nektet å opprette diplomatiske forbindelser. Selv om samaranerne var med på Rettsavtalen som ble avskaffet i 1023 aN (332 aE), hadde de aldri noen konsuler utenlands.
