Kheega-avtalen

Kheega-avtalen er en av flere internasjonale avtaler som endre krigen mellom Samara og de viktigste opprørsbevegelsene i sultanatet i 1187 aN. Denne avtalen ble undertegnet og ratifisert av Tatfez nur-Iblis (for Samara), Belgin ve Danişman (for Valeria) og Shaakha (for de ifsiske stammene), og etablerer Badiyah-Ifsis som et protektorat beskyttet mot samaransk innblanding, i tillegg til å sette premissene for en varig fred mellom Samara og Valeria. De viktigste punktene er:

• De ifsiske stammene har full råderett over Badiyah-Ifsis med tilhørende oaser og jaktmarker, og ingen samaranere eller efreti kan sette sine føtter i området uten sanksjonerte ledsagere fra Valeria.
• Valeria oppretter et korps av slike ledsagere, som i all hovedsak skal besørge trygg reise gjennom protektoratet for samaranske diplomater og handelsfolk på vei gjennom ørkenen til andre deler av sultanatet. I tillegg forplikter Valeria seg til å frakte handelsvarer fra byen Nur-Iblis til markedene i Fandria med jevne mellomrom.
• Byen Nur-Iblis forblir samaransk, og ifsier kan ikke komme nærmere enn fire hundre skritt fra utkanten av byen med mindre de kommer uten våpen, og isfiske hyener skal ikke komme innenfor tusen skritt av byens utkant. Ubevæpnede ifsiske nomader har anledning til å komme til byens markeder for å handle varer, men er da underlagt samaranske regler for oppførsel og anstendighet.
• Valerias deltakelse i denne ordningen er bare gyldig så lenge Samara avstår fra krigshandlinger mot ifsiene, Valeria, Egog, Toflis, Khezia, Fandria og Ryohti.