Dragen i nord
Hvorvidt det finnes Drager i Ravnaverden er et omstridt spørsmål. De fleste mener det finnes i alle fall én, langt mot nord i Gardariket. I Tril fortelles denne historien:
En av de første vismennene var Sigmonus Varius, en bondesønn som hadde spart seg opp nok penger til å studere i Hand. Han tok tjenenste hos avinske fyrster, og la seg opp en stor formue. På sine eldre dager lot han oppføre et tårn der han skulle studere og filosofere i fred. En dag kom en ærverdig hunndrage som hadde hørt om vismannens visdom og ville teste ham. Varius var blitt en gammel mann, og på Dragens utfordring svarte han:
Dragen ble forbauset over den gamle mannes rolige imøtekommelse. Hun hørte på den gamle mannens fortellinger. I mange dager talte han til henne. Etter tolv dager tok de en pause for spise, og de diskuterte mange infløkte emner over maten. Etter lang tid døde samtalen ut, for den gamle mannen var nær ved å dø av elde.
Til tross for å være av ulikt blod, hadde de to utviklet en dyp respekt og kjærlighet for hverandre, for hos dem begge skinte sjelen sterkere enn kjødet. Men ikke engang kjærligheten kunne hindre vismannens død. Han var 213 år, og der er mye for et menneske.
Sorgen falt tungt over Dragens hjerte, for mannen hadde rørt ved hennes kalde blod. I sin ulykke tok hun med seg sin elskedes lik mot nord, dit intet mennenske hadde satt sine spor. Der senket hun liket i en dyp ravine, og gråt over ham. Ennå sies det at man kan høres dragens klagesang over tundraen i Byrd og Gardariket, og alle som hører sangen, blir grepet av dyp sorg og brister i gråt. De modigste kan ta seg til ravinen, og der kan de spørre Dragen til råds om kjerlighet og sjelesorg. Alle er velkomne, for hun er glad for å snakke med alle levende.
I Tril skal det finnes et laug som hevder å kunne ta kontakt med den ulykkelige for å få svar på kjærlighetens gåter. De holder Varius' Tårn for hellig, og lar de som finner dem ta del i visdommen uten omkostninger.
