Kiriner

Folkeslag helt sør på det maanske kontinentet. Det sies at kirinene var det eneste folket på det maanske fastlandet som aldri ble omvendt til de Sannferdiges tro - dagens kiriner tilber fortsatt vannåndene de alltid har viet sine liv til. Kirinene snakker sitt eget språk, iki-kiri, og har nær sagt ingen tegn til slektskap med de andre folkeslagene på Maan. Inntil de siste tiårene har det vært svært få kiriner som har slått seg ned permanent utenfor Kir, men noen har bosatt seg i kystbyene langs østkysten av Maan og i Ryohti for å drive med med handel eller diplomati, og noen stammer holder til rett over grensen i Ectinia og Cwnth, og utgjør faktisk majoriteten i bystatene Timlit og Sikit i sistnevnte nasjon. Siden midten av 1160-tallet aN har utvandringen økt voldsomt, dog, for det meste på grunn av den raske folkeveksten i Kir.

Kiriner er kjent for å være joviale, glade i å snakke om jakt og fiske og det rare dyrelivet i fjordene, og i stand til å drikke de fleste under bordet. Samfunnet deres er matriarkalsk, så de utviser ofte stor respekt også for utenlandske kvinner. Det betyr IKKE at kirinske kvinner er nedlatende overfor utenlandske menn, imidlertid, kiriner er alltid høflige.

Så å si alle kiriner organiserer seg i "familier" bestående av kolleger, bestående av inntil tjue personer. De fungerer som storfamilie, arbeidslag og lokalsamfunn, og gjør det meste sammen. En slik familie har også felles økonomi - resultatet av arbeidet deres er gruppas felles eiendom. En slik familie har samme etternavn, vanligvis tatt etter hva slags arbeid gruppen lever av ("Skog" for skogbrukere, for eksempel).