Trehærslaget

Stort slag mellom Byrd, Gardariket og Eidaland i 125 aE (816 aN). Opptakten til slaget ligger i årene før, da Eidaland brøt sammen under Kong Dags styre.

Etter år med vanstyre og millitære nederlag, bestemte kongen seg i 124 aE (815 aN) for å slå tilbake. Han reformerte hæren og slo tilbake de gardiske klanene i en serie briljante, taktiske slag. Øyeblikkelig benyttet byrderne sjansen, og angrep det svekkede Gardariket i nord.

På forsommeren året etter møttes byrdere og gardere under eidalendingenes åsyn på viddene i fjellheimen mellom de tre landene. Eidalendingene ble raskt trukket med i kampen, og dette slaget kalles derfor "trehærslaget". Slaget raste et døg, men måtte avbrytes av støvet som reiste seg. I følge krønikene grep da gudene in og avgjorde hvor grensen skulle gå, gjennom den store Grensesteinen, som regnes som et av Verdensundrene.

Slaget, og gudenes utvetydige dom, ga eiderne ryggen fri til å ta seg av Ravnariket. Siden har få ferdes i fjellene mellom de tre landene, og ingen vet med sikkerhet hvor selve slaget sto.