Xopimeri

Xopimeris riksvåpen, med seks felter som representerer de tradisjonelle regionene og nunaene i Iniy

Maansk nasjon på den sørligste delen av kontinentet.

Historie

Historisk sett har Xopimeri vært den viktigste nasjonen i Gawashica. Den opprinnelige xopiske kulturen ble grunnlagt så tidlig som rundt 50 år før Numenas død av et jordbruksfolk med et rikt språk, en godt utviklet legekunst og en svært variert kunsttradisjon. Denne kulturen dominerte den sørlige delen av Maan, og dannet grunnlaget for utviklingen av jordbrukssamfunnene i det som skulle bli Xopimeri, Ectinia, Chrei og Cwnth. Etter framveksten av Elana-kulten og den ciunniske nasjonen i nordvest ble det opprinnelige xopiske riket splittet, ettersom ectichreiene raskt lot seg omvende til de Sannferdige, men den xopiske kulturen overlevde i de resterende delene av riket, som etter hvert delte seg inn i de to rikene Xopimeri og Cwnth. På 400-tallet aN begynte xopiske utvandrere å etablere kolonier lenger nord på kontinentet, og var sterkt delaktige i utviklingen av den anunittiske statsdannelsen. Rundt år 700 aN ble flertallet av xopier omsider omvendt til Elana-dyrkelsen, og den kulturelle påvirkningen Xopimeri hadde på nabolandene ebbet ut. Likevel besto nasjonen, selv om både Ectinia og Eshaan gradvis erobret områder fra den gamle kulturnasjonen. På 1020-tallet invaderte Samara de fleste landene i Maan, og Xopimeri ble fratatt det meste av sine besittelser - bare en liten flik av landet gjenstår i sør. Forholdet til Samara har stabilisert seg noe, men forblir svært kjølig.

Styresett

Den opprinnelige kulturen var styrt av et oligarki av lærde menn og kvinner, og dette styresettet består fortsatt, selv om kriteriene for stemmerett har endret seg drastisk med årene. De gjeldende kravene for borgerskap, og dermed rett til å delta i statens beslutninger, er disse:

• Man må være minst 35 år gammel.
• Man må kunne snakke og skrive et prikkfritt uxmara.
• Man må ha minst femten års skolegang bak seg.
• Man må være bosatt innenfor Xopimeris grenser.

Det er med andre ord ingen krav til religiøs eller etnisk tilhørighet til xopisk kultur, men temmelig strenge krav til utdanning og språkbeherskelse. Det er minst to trilske språkforskere som kvalifiserer til borgerskap i Xopimeri, og ingen har motsatt seg deres deltakelse i politikken. Setet for xopisk politikk er den gamle kulturbyen Tzeri.

Utdanning

Xopiske innbyggere forventes å begynne på Akademiet som åtteåringer, og gjennomgå grunnopplæring fram til det året de fyller femten. Deretter velger de som vil fortsette med utdanning velge et fakultet, og spesialisere seg stadig mer. Etter åtte år ved et fakultet, og en fullført eksamensoppgave, er kandidaten regnet som klar for borgerskap, og eventuelt for nye åtte år med studiespesialisering ved samme fakultet. Noen velger å ta fire år med militærtjeneste mellom grunnopplæringen og fakultetsvalget - disse utgjør nasjonalgarden.