Iniy

I tiden før de Sannferdige spredte Elana-tilbedelsen til Xopimeri, for mange hundre år siden, praktiserte de gamle xopiene en særegen mytologi bundet til mektige ånder som hadde utviklet guddommelighet. Troen baserte seg på at disse ånde-gudene, såkalte nunaer, styrte verden i et oligarki av samme typen som ledet den xopiske nasjonen. Det var dermed ingen "hovedgud" eller noe reelt hierarki mellom nunaene, skjønt noen var mer populære enn andre, og tilbedelsen av dem varierte fra region til region.

Elana-tilbedelsen fortrengte den xopiske mytologien fullstendig fra befolkningens dagligliv, skjønt fortellingene og mytene besto i biblioteker og bevarte templer rundt om i Maan. Etter at Elana ble drept, og samaranerne tok kontroll over store deler av kontinentet, begynte noen xopisk akademikere å lete etter svar i de gamle tekstene igjen, og en ny versjon av den gamle troen er i ferd med å vokse fram igjen i Xopimeri og Cwnth, skjønt mange xopier avviser at nunaene var/er noe annet enn litt ekstra mektige ånder, som ikke fortjener status som guddommer.

I den gamle tiden var det spesielt de fem sterkest regionaliserte nunaene som nøt størst respekt: Den sørlige nunaen Haxa, guddom for fjell, stein og jord, var svært populær i de områdene som omfatter den moderne tids Xopimeri og Cwnth, og er den som har blitt mest populær i nyere tid. Zupai, østens nuna, og guddom for mørke og skog, var populær i regionen som omfattet det som i dag er Chrei og Fandrisk Ciunna. Nunaen i nord, Akgal, var guddom for solen og lyset. Den vestlige nunaen, Yzfen, var guddom for vann, regn og storm, og var kjent som en flyktig skikkelse som skapte lengsel. Hun var populær i regionen som omfatter dagens Ectinia og de samaranske områdene langs kysten lenger nord. Den femte av de regionale nunaene, som hadde de sentrale delene av Xopimeri som sitt domene, ble kalt Gefaz, og var guddom for planter, jordbruk og sivilisasjon. Den viktigste nunaen uten en geografisk region er nok Zumi, drømmenes og håpets gudinne, som blant annet er svært populær i Tzeri. Hun har drømmeriket som sitt "hjemland".

Moralsystemet i den xopiske troen er basert på en matrise av egenskapene knyttet til de seks nunaene, langs tre akser: Nord-sør-aksen har Akgals egenskaper (varme, lys og vennskap) på det ene ytterpunktet, og Haxas egenskaper (besluttsomhet, handlekraft og kulde) på det andre, øst-vest-aksen har Zupais egenskaper (mystikk, mørke og intelligens) på det ene ytterpunktet, og Yzfens egenskaper (empati, mykhet og væske) på det andre, mens den tredje aksen, som går mellom drøm og fysikalitet, har Zumis egenskaper (åndelighet, fantasi og ro) i det ene ytterpunktet og Gefaz' egenskaper (helse, styrke og gjestfrihet) i det andre. Til sammen danner disse tre aksene det såkalte "moralske rom" - alle mennesker skal befinne seg innenfor dette rommet, og ha i det minste litt av alle de nevnte egenskapene. Idealet er å være akkurat like langt mellom de to ytterpunktene på alle de tre aksene, og dermed ha like mye av alle egenskapene. Dette kalles "origo", og etter sigende skal et individ som klarer å holde en slik balanse belønnes med betydelige overnaturlige fordeler. Utenforstående har stilt spørsmål ved disse aksene - Yzfen og Zupai har ikke egenskaper som kan ses som motsetninger av hverandre, for eksempel, og det kan vanskelig gjøres å peke på klare motsetninger mellom flere av de nevnte egenskapene. Xopiske mytologer avviser slike motforestillinger med et smil og et vennlig "vi kan ikke forventes å forstå den kosmiske natur - det ER bare slik!"

Iniy organiseres av "prester" (egentlig åndelige veiledere) som bærer tittelen uma, og som er knyttet til spesifikke nunaer. Tre umaer fra hver av de seks viktigste umaene er utvalgt av sine kolleger til å danne det øverste rådet av åndelige veiledere, det såkalte Kurku.