Den Khontiske Rettsavtale

Juridisk avtale knyttet til Den Khontiske Domstol. Avtalen ble inngått under den avinsk-kushittiske krig i 763 aN (72 aE). Rettsavtalen tok sikte på å regulere samarbeidsformene mellom landene, og hindre krig å bryte ut mellom landene som sto mot Kush. Avtalen ble inngått mellom Avignon, Calabria, Eidaland, Ravnariket, Samara, Tril og Wanton på den ene siden og Rahel på den andre.

Avtalen gikk i korthet ut på at alle land står pliktig til å erklære krig mot den nasjon som invaderer en annen. Alle stridigheter mellom stater skal løses ved Den Khontiske Domstol, og ikke med krig. At de tre sterke millitærmaktene Avignon, Tril og Ravnariket sto skulder ved skulder, sørget for å stabilisere den mellomstatlige situasjonen i Ravnaverden i nesten 250 år.

Historie

Etter krigen mistet avtalen mye av sin funksjon, og under skrekkveldet under Skyggen trådte Ravnariket ut av avtalen, men landet trådte inn igjen under Kong Transistus I Soutiengorge i 840 aN (149 aE), og tillot samtidig Hånden å misjonere i landet.

Etter Avignons oppløsning i 1005 aN (314 aE) og det påfølgende misjonsforbudet i Ravnariket, ble Rettsavtalen reforhandlet under Veinar Våde i 1007 aN (316 aE), og ble igjen ratifisert av alle parter (også Kush) i de påfølgende årene.

Da Rahel angrep de tidligere avinske grevskapene i 1027 aN (336 aE) medførte avtalen at alle avtalepartnerne enten måtte ærklære Rahel krig eller tre ut av avtalen. I løpet av de nærmeste årene ble nesten hele den kjente verden trukket inn i krigen, og i 1030-årene aN (440-årene aE) gjorde krig og pest sitt til at statsmakten i de fleste områdene falt sammen, og avtalen mistet sin betydning.