Khont
Oldtidsrike grunnlagt av den kasharkushittiske stammen khonterne rundt Skillepasset i 213 fN (904 fE). Khonterne var godt organisert, og i løpet av det neste halve århundret la de under seg det som i dag er kjent som Vannes, Scurque, Demûre, Ceuil-Malmaison og Tril fram til elven Hestuin, og grunnla flere byer, blant andre Khont by, Kanas og Ammas. I dette landet ble skrivekunsten utviklet fram mot Numenas død. Khonterene tilba Hånden, en religion de trolig fikk fra ammaderne. Den khontiske tilbederene av Hånden ble kalt Khontisk-ortodokse etter framveksten av numenismen.
Khont var den første rettsstaten i den kjente verden, og var viden kjent for sine kloke og rettferdige domsavgjørelser. Folk fartet langveis fra, både fra øst- og vestsiden av fjellene, og i 96 fN (787 fE) ble den berømte Khontiske Domstol opprettet som en almengyldig rettsinstans.
På slutten av 100-tallet begynte de avinske stammene (se: Avai) å gjøre opprør, og i 200 aN (491 fE) holdt avinerene sitt første ting i Rhug. Den avinske staten omfattet Scurque og Calabria og omfattet dermed omtrent halvparten av de khontiske områdene.
Klemt mellom Rahel, Avin og gardiske røverbander, ble khonterne presset mot kysten av Grandsee, og i 387 aN (304 fE) ble bosetningene på vestsiden av Grandsee oppgitt. De lærde tok med seg alt de kunne få tak i av skrifter og satte kursen tvers over Grandsee til den lille byen som hadde vokst fram på øya Hand.
Den eneste av de gamle khontiske byene som fremdeles eksisterer er byen Tigna på grensen mellom trilsk og avinsk område, grunnlagt omkring 50 fN (ca 750 fE).
