Ravnariket
thumb|Ravnarikets våpen thumb|Ravnariket i år 1182 aN
Konstitusjonelt kongedømme beliggende vest for Avin- og Gråfjellene, mellom Asheiaelva i sør og Eidelv i nord.
Våpen: På sølv bunn en svart ravn, oppslående.
Kongsretten i R. er av historiske årsaker fordelt mellom de tre slektene Eigatun, DeRayall og Soutiengorge. Befolkningen er vestmenn, og språket likner det som blir snakket i Eidaland. Ravnarikinger er i verden kjent for å være praktiske, joviale og drikkfeldige, og R.s konger har ofte utmerket seg med å være svært duglige både politisk og millitært.
R.s trone sto fra dets grunnleggelse etter Slaget ved Eigatun (691 aN) og fram til 20 aE (711 aN) ved det gamle Ville d'Aginton (Eigatun), men ble senere flyttet til Nordsal, hvor den har ligget siden.
Historie
Grunnleggelsen
R. var i utgangspunktet et avinsk protektorat, etter at området Eigatun ble okkupert av en ekspedisjonsstyrke under Cedrique Aginton. Etter slaget mot garderne i 691 aN (kjent som Slaget ved Eigatun) ble R. grunnlagt i felleskap av Armand Agiton, Ravnarikets første konge og Blodige Birger som var prins under hans styre som et kompromiss for å beholde aliansen dem imellom etter slaget. Navnet har R. fra Blodige Birgers felttegn (se: Ravnebanneret). Tidsregningen i R. regnes fra denne dagen og angis i år etter Eigatun (se: Tidsregning).
De første årene var kongsmakten svak. Kong Armand I av Eigatun ønsket å forene R. med Avignon, og ble til slutt utfordret og drept av Blodige Birger. Den neste kongen, Lubrique DeRayall forente de to fraksjonene, og sikret dermed R. som stabil og uavhengig stat. I de påfølgende årene hadde det unge landet likevel en påtagelig svak kongsmakt.
Årene under Skyggen
I 140-årene aE (830-årene aN) brøt deler av sentraladministrasjonen i søndre R. sammen, og styret ble overtatt av Skyggen fra sitt hovedsete i Radal. Kombinert med at landet mistet store deler av hæren i slaget om Hallaborg, mistet kronen muligheten til å holde selv en summarisk kontroll. Under Prins Transistus Soutiengorge (se: Soutiengorge, Transistus I, Kong-) ble Skyggen fordrevet, og både den og de Skyggeløse ble forbudt, og Hånden-troen ble erklært statsreligion. Under kong Transistus I ble R. en stabil, velstyrt stat med en sterk sentralmakt. Transistus I er i R. utsatt for noe nær en helgendyrkelse, og ansees som landets "virkelige konge". Etter hans eksempel har alle konger i R. latt seg krone på Kongens stein i Radal.
Religionsforbud
R. var i mange år etter et stabilt kongedømme, hvor de tre slektene forholdsvis fredelig har vekslet på makten, fram til et interregium i 330-årene aE (1020-årene aN). Landet ble kastet ut i borgerkrig i 340-årene aE (1030-årene aN). Etter dette overtok Kong Fuscus I DeRayall, kalt Gudløse som forbød all religionsutøvelse og stabiliserte landet. Metodene var svært omstridte. På 1160-tallet aN fant det sted flere brutale utrenskninger der tusenvis av mennesker ble drept fordi de var åpenlyst religiøse.
Nyere tid
Da Kong Fuscus I døde, var R. stort og mektig, men i årene etter hans død har både Eidaland i nord og Rahel i sør presset på grensene og tatt store landområder. Grensen mot Rahel i sør går nå midt i Radal. Den nåværende kongen, Fuscus II DeRayall, er etterkommer etter den første kong Fuscus, og har så langt opprettholdt det totale forbudet mot all religionsutøvelse. Folk lever stort sett i fred, og de nye grensene har stabilisert seg. Det er imidlertid stor misnøye hos store deler av befolkningen med De Rayallenes anti-religiøse linje.
For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V
| Ravnariket er modellert etter såkalt «generisk norsk middelalder». Klærne er som i Europa eller Norden på 1200-1300-tallet. Språket er norsk, og kulturen er norskinspirert. Derav den ikke så veldig store forskjellen på bønder og adel. Som en kontrast er Eidaland delvis inspirert av Sverige. Ravnariket er den delen av Ravnaverden det har blitt spilt flest laiver i, og hendelsene på de første store laivene ble toneangivende for hele verdenens utvikling |
