Difference between revisions of "Skyggeløse"
| Line 1: | Line 1: | ||
| − | De | + | "De Skyggeløse" er både betegnelsen på en religion og på gudene knyttet til den. Religionen kalles også [[Lyset]], og prestene "Lysets presteskap". De har hovedsaklig tilhengere i områdene vest for [[Avinfjellene|Avin-]] og [[Gråfjellene]]. I følge de Skyggeløses myter ble verden skapt for å unnslippe den onde [[Skyggen]]s makt, slik det er fortalt i legenden om [[Sal]]. Da gudene så at Skyggen likevel hadde sneket seg med i skaperverket, lot de mennesker og dyr og andre vesner som hadde oppnådd en tilstand av høyere bevissthet kaste sin skygge (derav navnet Skyggeløse) og tre inn som et gudepanteon. De virkelige gudene, verdens skapere, er derfor ikke tilbedt. Sentralt i kulten står foruten legenden om [[Sal]], legenden om [[Itill]]s vinger som betegner verdens "syndefall". Panteonet og legendene knyttet til de Skyggeløse varierer fra sted til sted, og endel av gudene med rot i de Skyggeløses religion tilbedes som guder og helgener i andre religioner, særlig de mer sjamanistiske retningene. |
| − | Kulten er løselig organisert og knyttet til selvstendige templer rundt om i [[Ravnariket]], [[Eidaland]] og [[Byrd]]. Enkelte templer finnes også i [[Gardariket]]. Kultens hovedsete er [[Conseptionklosteret]] ved [[Hjortspill]] i Ravnariket. Prestenes oppgaver er i all hovedsak knyttet til fruktbarhet, jordbruk og beskyttelse mot skyggedyr. Flere krigerordner, kalt [[Lysridder]]e, er knyttet til de | + | Kulten er løselig organisert og knyttet til selvstendige templer rundt om i [[Ravnariket]], [[Eidaland]] og [[Byrd]]. Enkelte templer finnes også i [[Gardariket]]. Kultens hovedsete er [[Conseptionklosteret]] ved [[Hjortspill]] i Ravnariket. Prestenes oppgaver er i all hovedsak knyttet til fruktbarhet, jordbruk og beskyttelse mot skyggedyr. Flere krigerordner, kalt [[Lysridder]]e, er knyttet til de Skyggeløse. De halvreligiøse ordnene av [[druide]]r og [[volve]]r er også tidvis knyttet til de Skyggeløse. |
| − | De | + | De Skyggeløse ser ut til å ha vært knyttet til [[Vestmenn]]ene og var enerådende i områdene som utgjør Ravnariket og Eidaland fram til Skyggen overtok statsadministrasjonen i Ravnariket på 50- og 60-tallet aE (740- og 750-tallet aN) og [[Kong Transistus I Soutiengorge]] gjorde Hånden-troen til statsreligion for å få bukt med Skyggen i 148 aE (839 aN). De Skyggeløse var statsreligion i Ravnariket fra kong Transistus II forbød Hånden-dyrkelse i 317 aE (1008 aN) til kong Fuscus I "Gudløse" forbød religionen i 407 aE (1098 aN). |
I Byrd dyrkes en variant av kulten med et sterkt avvikende panteon. | I Byrd dyrkes en variant av kulten med et sterkt avvikende panteon. | ||
| − | + | Skyggeløse som holdes i hevd i Ravnariket inkluderer de følgende, men mange flere tilbes lokalt: | |
*[[Arven]] | *[[Arven]] | ||
*[[Bnubb]] | *[[Bnubb]] | ||
| Line 17: | Line 17: | ||
Se også: | Se også: | ||
| − | *[[ | + | *[[Legenden om Byrd]] |
| − | *[[Itills vinger | + | *[[Legenden om Itills vinger]] |
*[[Kravek]] | *[[Kravek]] | ||
*[[Livets tre]] | *[[Livets tre]] | ||
Latest revision as of 07:04, 26 February 2018
"De Skyggeløse" er både betegnelsen på en religion og på gudene knyttet til den. Religionen kalles også Lyset, og prestene "Lysets presteskap". De har hovedsaklig tilhengere i områdene vest for Avin- og Gråfjellene. I følge de Skyggeløses myter ble verden skapt for å unnslippe den onde Skyggens makt, slik det er fortalt i legenden om Sal. Da gudene så at Skyggen likevel hadde sneket seg med i skaperverket, lot de mennesker og dyr og andre vesner som hadde oppnådd en tilstand av høyere bevissthet kaste sin skygge (derav navnet Skyggeløse) og tre inn som et gudepanteon. De virkelige gudene, verdens skapere, er derfor ikke tilbedt. Sentralt i kulten står foruten legenden om Sal, legenden om Itills vinger som betegner verdens "syndefall". Panteonet og legendene knyttet til de Skyggeløse varierer fra sted til sted, og endel av gudene med rot i de Skyggeløses religion tilbedes som guder og helgener i andre religioner, særlig de mer sjamanistiske retningene.
Kulten er løselig organisert og knyttet til selvstendige templer rundt om i Ravnariket, Eidaland og Byrd. Enkelte templer finnes også i Gardariket. Kultens hovedsete er Conseptionklosteret ved Hjortspill i Ravnariket. Prestenes oppgaver er i all hovedsak knyttet til fruktbarhet, jordbruk og beskyttelse mot skyggedyr. Flere krigerordner, kalt Lysriddere, er knyttet til de Skyggeløse. De halvreligiøse ordnene av druider og volver er også tidvis knyttet til de Skyggeløse.
De Skyggeløse ser ut til å ha vært knyttet til Vestmennene og var enerådende i områdene som utgjør Ravnariket og Eidaland fram til Skyggen overtok statsadministrasjonen i Ravnariket på 50- og 60-tallet aE (740- og 750-tallet aN) og Kong Transistus I Soutiengorge gjorde Hånden-troen til statsreligion for å få bukt med Skyggen i 148 aE (839 aN). De Skyggeløse var statsreligion i Ravnariket fra kong Transistus II forbød Hånden-dyrkelse i 317 aE (1008 aN) til kong Fuscus I "Gudløse" forbød religionen i 407 aE (1098 aN).
I Byrd dyrkes en variant av kulten med et sterkt avvikende panteon.
Skyggeløse som holdes i hevd i Ravnariket inkluderer de følgende, men mange flere tilbes lokalt:
Se også:
