Adelstitler

De viktigste titlene som følger eierskap av landområder og/eller kongsmakt følger her.

Statsoverhoder

Titler som følger statsoverhodene i ulike land: Konge (mann) og dronning (kvinne) er tittelen på statsoverhodet i Ravnariket, Ceuil-Malmaison, Eidaland, Gardariket, den Kashariske Stat, Byrd, Ectinia og Rhubilia. Gardariket er utelukkende styrt av dronninger, og det samme var det tidligere selvstendige Calabria, samt oldtidsriket Ammadia. Keiser (mann) er tittelen på statsoverhodet i Rahel og i Wanton. I begge landene er det så langt kun menn som har hatt denne posisjonen. Storfyrste (mann) og storfyrstinne (kvinne) er titlene som benyttes av monarkene i Chrei. Storhertug (mann) var tittelen til monarken av Avignon. Denne tittelen er ikke lenger i bruk, som sådan, men arvingen til storhertugtittelen etter Rahels anneksjon av landet blir av og til omtalt som storhertug ved høytidelige anledninger. Sultan (mann) er tittelen til statsoverhodet i Samara. Sultanens kone kalles sultana, men en sultana kan ikke sitte med makten offisielt. Sultanembetet kan sammenliknes med keiserembetet i Rahel. Emir (i teorien begge kjønn) er tittelen til monarken i Fandria. Denne tittelen kommer fra den samaranske emir-tittelen, som likevel har en annen funksjon, se nedenfor.

Høyadel

Land med føydal adel (Eidaland, Ravnariket, Rahel, Ceuil-Malmaison, Samara, den Kashariske Stat, Byrd, Ectinia og Chrei følger for det meste den samme rangordningen, med noen unntak. Den øverste tittelen, som i de fleste land kalles hertug, er i prinsippet øverstkommanderende for hæren, og har hevd på en stor del av landet. De etterfølgende titlene tilsvarer mindre ansvarsområder og landområder, ned til tittelen baron, som stort sett besitter en by eller landsby. bilde:adelstitler.jpg