Skyggeløse
De S. er både betegnelsen på en religion og på gudene knyttet til den. Religionen kalles også Lyset, og prestene "Lysets presteskap". De har hovedsaklig tilhengere i områdene vest for Avin- og Gråfjellene. I følge de S.s myter ble verden skapt for å unnslippe den onde Skyggens makt, slik det er fortalt i legenden om Sal. Da gudene så at Skyggen likevel hadde sneket seg med i skaperverket, lot de mennesker og dyr og andre vesner som hadde oppnådd en tilstand av høyere bevissthet kaste sin skygge (derav navnet S.) og tre inn som et gudepanteon. De virkelige gudene, verdens skapere, er derfor ikke tilbedt. Sentralt i kulten står foruten legenden om Sal, legenden om Itills vinger som betegner verdens "syndefall". Panteonet og legendene knyttet til de S. varierer fra sted til sted, og endel av gudene med rot i de S.s religion tilbedes som guder og helgner i andre religioner, særlig de mer sjamanistiske retningene.
Kulten er løselig organisert og knyttet til selvstendige templer rundt om i Ravnariket, Eidaland og Byrd. Enkelte templer finnes også i Gardariket. Kultens hovedsete er Conseptionklosteret ved Hjortspill i Ravnariket. Prestenes oppgaver er i all hovedsak knyttet til fruktbarhet, jordbruk og beskyttelse mot skyggedyr. Flere krigerordner, kalt Lysriddere, er knyttet til de S. De halvreligiøse ordnene Druider og Volver er også tidvis knyttet til de S.
De S. ser ut til å ha vært knyttet til Vestmennene og var enerådende i områdene som utgjør Ravnariket og Eidaland fram til Skyggen overtok statsadministrasjonen i Ravnariket på 50- og 60-tallet aE (740- og 750-tallet aN) og Kong Transistus I Soutiengorge gjorde Hånden til statsreligion for å få bukt med Skyggen i 148 aE (839 aN). De Skyggeløse var statsreligion i Ravnariket fra kong Transistus II forbød Hånden i 317 eE (1008 aN) til kong Fuscus I "Gudløse" forbød religionen i 407 aE (1098 aN).
I Byrd dyrkes en variant av kulten med et sterkt avvikende panteon.
Se også:
