Alfabeter og skriftformer

De opprinnelige skriftspråkene var oppsiktsvekkende like, noe som har ført til teorier om et udefinert opprinnelig fellesspråk, det såkalte profugisk, som kan ha vært opphav til alle verdens språk. Den teorien er langt fra allment anerkjent, dog. Alternative teorier hevder at språk «naturlig» tar form av bokstavtegn, eller at eventuelle andre varianter rett og slett har gått tapt over tid. Uansett hva sannheten måtte være, opererer språkforskere i dag med fire opprinnelige (eller i hvert fall eldste kjente) skriftformer: Ammadisk, egogisk, xopisk og zuolisk.

Ammadisk

Det ammadiske alfabetet ble brukt i oldtidens Ammadia, Khont og Zebulon, og ble fornyet til den avinsk-trilske skriftformen som er dominerende i verden i dag på 300-tallet aN. Skriftformen skal ha blitt til det ammadiske folket av deres guddommelige Dronning Numehne rundt år 300 fN, og deretter til khonterne rundt hundre år senere. I bystaten Zebulon, i fjellpasset der Saint-Anton ligger i moderne tid, ble det ammadiske tegnsettet brukt til å notere handelstransaksjoner, skjønt det er lite som tyder på at zebulisk noen gang ble et funksjonelt skriftspråk.

Alfabet

Α α - alfa
Β β - beta
Γ γ - gamma
Δ δ - delta
Ε ε - epsilon
Ζ ζ - zeta
Η η - eta
Θ θ - theta
Ι ι - iota
Κ κ - kappa
Λ λ - lamda
Μ μ - my
Ν ν - ny
Ξ ξ - xi
Ο ο - omikron
Π π - pi
Ρ ρ - rho
Σ σ - sigma
Τ τ - tau
Υ υ - ypsilon
Φ φ - phi
Χ χ - khi
Ψ ψ - psi
Ω ω - omega

Dette alfabetet ble justert og tilpasset etter de tidlige avinske hybriddialektene som senere ble til offisielt avinsk, og brukes overalt i verden som det avinske alfabetet i moderne tid, og som blant annet denne teksten er skrevet med.

Egogisk

Det egogiske alfabetet var sannsynligvis i bruk flere hundre år før det ammadiske, og kan være verdens eldste skriftform. I moderne tid brukes egogisk skrift, såkalt oburisk, i rituelle handlinger og for å markere ting som erkeegogisk, som i motstandskampen mot samaransk overherredømme. I tillegg til tekster på egogisk er tegnene brukt i eldre tekster på tof, og i nyere tid på luogrum.

Alfabet

Ա ա - ayb
Բ բ - ben
Գ գ - gim
Դ դ - da
Ե ե - ech
Զ զ - za
Է է - eh
Ը ը - et
Թ թ - to
Ժ ժ - zhe
Ի ի - ini
Լ լ - liwn
Խ խ - xeh
Ծ ծ - ca
Կ կ - ken
Հ հ - ho
Ձ ձ - ja
Ղ ղ - ghad
Ճ ճ - cheh
Մ մ - men
Յ յ - ji
Ն ն - now
Շ շ - sha
Ո ո - vo
Չ չ - cha
Պ պ - peh
Ջ ջ - jheh
Ռ ռ - ra
Ս ս - seh
Վ վ - vew
Տ տ - tiwn
Ր ր - reh
Ց ց - co
Ւ ւ - yiwn
Փ փ - piwr
Ք ք - keh
Օ օ - oh
Ֆ ֆ - feh

Dette alfabetet utviklet seg etter hvert til et enklere sett, etter hvert som de gammel-egogiske språklydene ble forenklet i daglig bruk. På det tidspunktet det egogiske skriftspråket ble fortrengt av det zuoliske, hadde mange av bokstavene falt ut av bruk.

Xopisk

I Maan fantes det bare ett sett skrifttegn før den ryohtiske migrasjonen, og det var det som ble utviklet i Te Xibo allerede før xopiene begynte å ekspandere. Det ble altså opprinnelig utviklet for det nå utdødde språket shan (eller xan, som det også ble nedskrevet som), og ettersom det fortrengte ryohtienes medbrakte avinsk-lignende språktegn, ble det igjen den eneste formen på kontinentet fra cirka år 500 aN fram til den samaranske invasjonen begynte i 1020 aN. I nyere tid har de fleste landene gått over til å bruke avinske tegn, skjønt xopiske tegn brukes i magiske og religiøse tradisjoner i Cwnth, Xopimeri, Chrei og blant eshaanerne i Maansk Samara. En forenklet versjon finnes også blant enkelte pashakwongiske stammer som snakker ecesi og tolo.

Alfabet

Ⴀ ა - an
Ⴁ ბ - ban
Ⴂ გ - gan
Ⴃ დ - don
Ⴄ ე - en
Ⴅ ვ - vin
Ⴆ ზ - zen
Ⴇ თ - tan
Ⴈ ი - in
Ⴉ კ - can
Ⴊ ლ - las
Ⴋ მ - man
Ⴌ ნ - nar
Ⴍ ო - or
Ⴎ პ - par
Ⴐ რ - rae
Ⴑ ს - san
Ⴓ უ - un
Ⴔ ფ - far
Ⴛ ძ - jil
Ⴞ ხ - xan
Ⴡ ჱ - he

Vokallyden Y er ikke representert med en bokstav, siden denne lyden kom inn i språket etter kontakt med nordligere språk, og representeres i det xopiske tegnsettet med dobbel Ⴈ. I skriftlig ecesi og tolo benyttes verken Ⴆ, Ⴛ, Ⴞ eller Ⴡ, da disse lydene ikke er vanlige i de pashakwongiske språkene. Merk også at i samtlige maanske språk brukes Ⴉ som en hard K-lyd, skjønt den transkriberes som regel til C når navn og ord skrives med avinske tegn. Ⴞ uttales med en klar SKJ-lyd i alle tilfeller, skjønt på de eldre (utdødde) språkene shan og okeiun kan uttalen ha vært annerledes.

Zuolisk

Det teoretiske zuoliske urspråket er myteomspunnet, blant annet fordi samaranerne har utslettet spor etter før-samaranske zuoliske sivilisasjoner systematisk. Det er ingen tvil om at de zuoliske folkeslagene hadde et felles skriftspråk, dog, siden nedtegnelser både i Valeria, Behud-Zeolis og El-Khez bruker de samme skrifttegnene. I nyere tid er disse tegnene i stor grad fortrengt av avinske tegn, først og fremst på grunn av spredningen av fandrisk handel, skjønt offisielle, rituelle dokumenter ved hoffene i sultanatet fortsatt bruker de zuoliske tegnene. Noen av dem benyttes også i khezisk magiteori (stort sett de som ser ut som speilvendte avinske bokstaver), men da som symboler på eteriske fenomener heller enn bokstavlyder.

Alfabet

ꓐ - ba
ꓑ - pa
ꓒ - Fa
ꓓ - da
ꓔ - ta
ꓕ - tha
ꓖ - ga
ꓗ - ka
ꓘ - kha
ꓙ - ja
ꓚ - ca
ꓛ - cha
ꓜ - dza
ꓝ - tsa
ꓞ - tsha
ꓟ - ma
ꓠ - na
ꓡ - la
ꓢ - sa
ꓣ - zha
ꓤ - za
ꓥ - nga
ꓦ - ha
ꓧ - xa
ꓪ - wa
ꓫ - sha
ꓬ - ya
ꓭ - gha
ꓮ - a
ꓯ - ae (æ)
ꓰ - e
ꓱ - eu
ꓲ - i
ꓳ - o
ꓴ - u
ꓵ - ue
ꓶ - uh (gutturalt stopp)
ꓷ - oe (ø)

Lydene ꓱ og ꓵ er gått ut av bruk i moderne samaransk, men finnes i eldre tekster og i felosisk. ꓷ forekommer i samaransk, dog sjeldent, men er svært vanlig i valeriansk.

Moderne avinske skrifttegn

Det avinske tegnsettet ble utviklet i det vestlige Avin sent på 200-tallet, og tok gradvis over for det ammadiske tegnsettet i Khontica etter hvert som avinsk kultur spredte seg. Etter Khonts fall forsvant den ammadiske skrivemåten også fra folkegruppene som etter hvert skulle grunnlegge Tril, så fra begynnelsen av 400-tallet aN brukte de aller fleste skrivekyndige i verdensdelen avinske tegn. Disse tegnene var basert på en kombinasjon av ammadiske og zuoliske tegn, de sistnevnte først og fremst spredt av mystikere fra Kush. Etter hvert som skrivekyndighet spredte seg østover og nordover, ble det vanligere og vanligere å bruke avinske tegn også i Kush og lenger øst. Samtidig spredte de avinske tegnene seg med numenismen til så fjerne strøk som Wanton, mens ryohtiene tok dem med seg til øyene nord for Maan. I Samara ble denne skriftformen utbredt blant akademikere og diplomater etter hvert som kheziske og andre rådgivere tilbrakte tid i landene i nord. Ved tusenårsskiftet var avinske tegn vanligere enn alle andre tegnsett, og innen 1100 aN var de blitt totalt dominerende.

Alfabet

A a
B b
C c
D d
E e
F f
G g
H h
I i
J j
K k
L l
M m
N n
O o
P p
Q q
R r
S s
T t
U u
V v
W w
X x
Y y
Z z

Spesialtegn for bokstavlyder som ikke finnes i avinsk og trilsk brukes i en rekke andre språk - ravnsk bruker Æ, Ø og Å, eidisk og byrdisk bruker Å, Ä og Ö, valeriansk bruker Ø, erlathi og anfi bruker Ղ og Ճ fra det egogiske tegnsettet. I de aller fleste tilfeller lar det seg gjøre å uttrykke alle relevante bokstavlyder med kombinasjoner av de 26 tegnene i det grunnleggende avinske settet, dog.