Ravnariket

Ravnarikets våpen

Ravnariket i år 1182 aN

Konstitusjonelt kongedømme beliggende vest for Avin- og Gråfjellene, mellom Asheiaelva i sør og Eidelv i nord.

Våpen: På sølv bunn en svart ravn, oppslående.

Kongsretten i Ravnariket er av historiske årsaker fordelt mellom de tre slektene Eigatun, DeRayall og Soutiengorge. Befolkningen er vestmenn, og språket likner det som blir snakket i Eidaland. Ravnarikinger er i verden kjent for å være praktiske, joviale og drikkfeldige, og Ravnarikets konger har ofte utmerket seg med å være svært duglige både politisk og millitært.

Ravnarikets trone sto fra dets grunnleggelse etter Slaget ved Eigatun (691 aN) og fram til 20 aE (711 aN) ved det gamle Ville d'Aginton (Eigatun), men ble senere flyttet til Nordsal, hvor den har ligget siden.

Historie

Grunnleggelsen

Ravnariket var i utgangspunktet et avinsk protektorat, etter at området Eigatun ble okkupert av en ekspedisjonsstyrke under Cedrique Aginton. Etter slaget mot garderne i 691 aN (kjent som Slaget ved Eigatun) ble Ravnariket grunnlagt i felleskap av Armand Aginton, Ravnarikets første konge, og Prins Blodige Birger, som var prins under hans styre som et kompromiss for å beholde aliansen dem imellom etter slaget. Navnet har Ravnariket fra Blodige Birgers felttegn (se: Ravnebanneret). Tidsregningen i Ravnariket regnes fra denne dagen og angis i år etter Eigatun (se: Tidsregning).

De første årene var kongsmakten svak. Kong Armand I av Eigatun ønsket å forene Ravnariket med Avignon, og ble til slutt utfordret og drept av Blodige Birger. Den neste kongen, Kong Lubrique I DeRayall forente de to fraksjonene, og sikret dermed Ravnariket som stabil og uavhengig stat. I de påfølgende årene hadde det unge landet likevel en påtagelig svak kongsmakt.

Årene under Skyggen

I 140-årene aE (830-årene aN) brøt deler av sentraladministrasjonen i søndre Ravnariket sammen, og styret ble overtatt av Skyggen fra sitt hovedsete i Radal. Kombinert med at landet mistet store deler av hæren i slaget om Hallaborg, mistet kronen muligheten til å holde selv en summarisk kontroll. Under Prins Transistus Soutiengorge (se: Kong Transistus I Soutiengorge) ble Skyggen fordrevet, og både den og de Skyggeløse ble forbudt, og Hånden-troen ble erklært statsreligion. Under kong Transistus I ble Ravnariket en stabil, velstyrt stat med en sterk sentralmakt. Transistus I er i Ravnariket utsatt for noe nær en helgendyrkelse, og ansees som landets "virkelige konge". Etter hans eksempel har alle konger i Ravnariket latt seg krone på Kongens stein i Radal.

Religionsforbud

Ravnariket var i mange år etter et stabilt kongedømme, hvor de tre slektene forholdsvis fredelig har vekslet på makten, fram til et interregium i 330-årene aE (1020-årene aN). Landet ble kastet ut i borgerkrig i 340-årene aE (1030-årene aN). Etter dette overtok Kong Fuscus I DeRayall, kalt Gudløse som forbød all religionsutøvelse og stabiliserte landet. Metodene var svært omstridte. På 1160-tallet aN fant det sted flere brutale utrenskninger der tusenvis av mennesker ble drept fordi de var åpenlyst religiøse.

Nyere tid

Da Kong Fuscus I døde var Ravnariket stort og mektig, men i årene etter hans død har både Eidaland i nord og Rahel i sør presset på grensene og tatt store landområder. Grensen mot Rahel i sør går nå midt i Radal. Den siste DeRayall-kongen, Kong Fuscus II DeRayall, varr etterkommer etter den første kong Fuscus, og opprettholdt det totale forbudet mot all religionsutøvelse. Folk levde stort sett i fred, og de nye grensene stabiliserte seg. Etter hendelsene ved Ravnaheim i 1182 aN brøt det ut borgerkrig, dog, og en allianse av Soutiengorge, Eigatun og Ceuil-Malmaison gikk til åpen krig mot DeRayall-slekten og det Gawashiske Kompani. Kongen ble henrettet i Nordsal, Fontana Soutiengorge ble valgt til dronning, og religionsutøvelse ble igjen utbredt i landet. I 1185 er den tidligere kongens styrker så å si overvunnet.

For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V

For deg som kommer fra den virkelige verden

Ravnariket er modellert etter såkalt «generisk norsk middelalder». Klærne er som i Europa eller Norden på 1200-1300-tallet. Språket er norsk, og kulturen er norskinspirert. Derav den ikke så veldig store forskjellen på bønder og adel. Som en kontrast er Eidaland delvis inspirert av Sverige. Ravnariket er den delen av Ravnaverden det har blitt spilt flest laiver i, og hendelsene på de første store laivene ble toneangivende for hele verdenens utvikling