Fandria

Fandrias våpen

I løpet av en av de mange mystiske krigene i Samara brøt to emirater ut av føderasjonen og dannet sitt eget lille land, Fandria. De to nordlige emiratene, el-Baran og el-Guren, slo seg sammen og forsøkte å skape en helt uavhengig nasjon. Imidlertid har landet vært under enten samaransk eller rahelsk kontroll nesten konstant siden uavhengighetserklæringen i 714 aN (23 aE). I de korte periodene med selvstendighet har de to adelsfamiliene drevet en hard politisk kamp om tronen, selv om det aldri har kommet til åpen krig.

Fandrierne er av blandet shezisk og samaransk herkomst, og til tross for emirenes samaransk-lydende navn er det fandriske språket svært likt det rahelske. Landet har vært utsatt for sterkt religiøst press både nordfra og sørfra, og det har resultert i en underlig blandingsreligion. Fandrierne regner Antha for en slags mytisk forfar, som befolket verden på befaling fra (den samaranske guden) Sa'illah, som fandrierne kaller Salgivah. Det fandriske folket er dyktige på sjøen, og levegrunnlaget i Fandria har tradisjonelt stort sett vært fiske, med innslag av skipsbygging for både Rahel og Samara. De siste hundre årene har endret inntektsgrunnlaget, og med det levestandarden - først ble det gjort nye, store funn av okkultitt ved Sabari, og deretter begynte Fandria å kolonisere øyene i Ny-Fandria i Gawashica, der det er blitt funnet mer okkultitt, og der det også produseres store mengder eksotiske frukter. Eksplosjonen i skipsbygging koloniseringen førte med seg har også gjort Fandria til en svært mektig handelsnasjon. Den fandriske handelsflåten vokste til å bli Khonticas største rundt 1130 aN.

Fandrias store og mektige naboland, Rahel og Samara, har knivet om kontroll over Fandria siden landet oppsto. De fandriske områdene har vekselsvis vært okkupert av naboene, og har bare unntaksvis vært selvstendig. I 1165 undertegnet imidlertid de tre landene en avtale om at Fandria skulle være demilitarisert, og få være i fred for både rahelsk og samaransk ekspansjon. Etter dette har fandrisk økonomi blomstret.

I 1185 fyller den sittende emiren, Ruhumut el-Baran, 95 år. Han er ved svært dårlig helse, og Fandria sitrer av spenning rundt hvem som blir den neste emiren.

Institusjoner

Fandria har en særdeles sterk sentralstyring i forhold til nabolandene. Nær sagt all administrasjon er lagt til hovedstaden, El-Baran, og det finnes regler for det meste. Den nye grunnloven, som trådte i kraft samtidig som avtalen med Samara og Rahel om fandrisk selvstendighet, fordeler ansvaret for offentligadministrasjon på åtte ulike institusjoner:

Gerde Vosol

Den fandriske politistyrken. I praksis en paramilitær styrke, siden avtalen med nabolandene forbyr Fandria å ha en militær landstyrke. Gerde Vosol er ansvarlig for landets sivile sikkerhet og orden, og for bekjempelse av kriminalitet.

Gerde Murutu

Kyst- og havnevakt. Offisielt underlagt marinen, men i praksis fungerende som et slags selvstendig politi og beskyttelsesstyrke for kysten og havnene.

Flutu Fandris

Den fandriske marinen. Marinen har ansvar for forsvaret av landet, beskyttelse av handelsflåten og forsvar av koloniene. Marinen består av 18000 mann, og er den tredje største flåten i Khontica etter Rahels og Eidalands flåter.

Beremsenet

Bokstavelig "administrasjonen" - byråkratveldet som holder hjulene igang. Delt inn i fire deler: Beremsenet Imiri, som administrerer palassets utallige tjenere, Beremsenet Ukunum, som administrerer toll- og skattevesenet, Beremsenet Visi, som administrerer vedlikehold av bygninger, rengjøring, byggetillatelser og offentlig skilting, og Beremsenet Jiri, som administrerer domstolene og den offentlige påtalemakten.

Kuru Diplimit

Diplomatkorpset. Fandria har ambassader i Samara, Eidaland, Rahel, Ravnariket, Tril, Ryohti og Byrd.

Kaltara

Administrasjonen for kunst, kultur og, ikke minst, musikk. Har regler og ordninger for støtte og vedlikehold av museer, musikere, teatre og andre kulturinstitusjoner. Musikkavdelingen i Kaltara er suverent størst - denne avdelingen har ansvar for at reglene om musikksjangere, instrumenttyper og klangformer følges, i tillegg til den offentlige pengestøtten til anerkjente musikere, som er ganske så betydelig.

Hofo

Hoffet er i teorien en gruppe rådgivere for emiren. I praksis varierer det kraftig hvor stor praktisk inflytelse Hofo har på landets styre. Det er ingen faste regler for hoffets funskjon, annet enn at det skal "rådgi emiren ved behov". Det er opp til den sittende emiren hvem som er tilknyttet Hofo, men minst én rådgiver fra landets nest rikeste familie skal ha fast plass i Hofo.

Merektel

Handelsadministrasjonen. Organiserer handelsløyver, skjøter og den viktige gruvedriften i Sabari.

Provinser

Fandria er inndelt sju provinser, som hver er ledet av en zihim utnevnt av emirens hoff:

el-Baran-pirivis

Landprovinsen rundt hovedstaden. Administrert fra el-Baran by, selv om det formelle setet for administrasjonen befinner seg i den lille landsbyen Nurulut lenger inn i landet.

el-Baran by

Hovedstadens zihim har et eget palass rett ved siden av emirens, og zihimen har også en fast plass ved emirens hoff, som ofte står tom på grunn av arbeidsbyrden det er å administrere denne pulserende byen.

el-Guren-pirivis

Landprovinsen rundt el-Guren by har administrasjonen sin i byens forstad Ushumut, som også huser palasset til el-Guren-slekten. Det har også uten unntak vært adelige fra el-Guren-familien som har hatt posisjonen som zihim for denne provinsen, selv om byen av og til har hatt andre ved roret.

el-Guren by

Landets mest aktive havneby har også fastlands-Fandrias mest sammensatte befolkning. Posisjonen som zihim for denne byprovinsen har i større grad enn andre slike poster vært åpen for spesielt kompetente ledere fra minoritetene i landet - ved to anledninger har det vært kheziske provinsledere her, og den sittende zihimen er den ryohtiske navigatøren Máret Nutti.

Fandrisk Ciunna

Provinsen på det maanske kontinentet er administrert fra Rioia, og byr på ganske annerledes utfordringer enn provinsene på fastlandet. Befolkningen er for det meste ikke-fandrisk, terrenget er uframkommelig og fullt av overraskelser, og konflikter med nabolandet Chrei forekommer rett som det er. Posisjonen som zihim for Fandrisk Ciunna gis stort sett til unge adelige som anses som aktuelle kandidater til å overta som emir senere i karrieren, som et slags komplisert jobbintervju.

Ny-Fandria

Koloniene administreres på papiret som én provins, og zihimen, som har sitt sete i Fort Suleiman, forventes å ha kontroll på alt som skjer på de mange øyene. I praksis er hver koloni administrert av sin egen, ganske selvstendige guvernør utpekt av Merektel.

Sabari

Fandrias nordligste fastlandsprovins administreres fra byen ved samme navn. Dette er Fandrias nyeste provins - inntil 1145 aN var Sabari en del av el-Baran-pirivis. På det tidspunktet var Fandria okkupert av Rahel, imidlertid, og rahelerne ville ha tettere kontroll over gruvebyen, og skilte Sabari ut som en egen provins under Shekra Act. Da Fandria igjen ble selvstendig i 1162 aN ble den aldrende fru Act bedt om å fortsette å administrere Sabari som fandrisk zihim, og siden har provinsen forblitt separert fra el-Baran, selv om de senere zimiene har vært fandriere.

Se også

• el-Baran
• el-Guren
• Fandriske emirer
• Shezere