Eidaland
Våpen: På blått felt en hvit hippogriff, rampant.
Konstitusjonelt kongedømme beliggende ved kysten vest for Gråfjellene, mellom Eidelv i sør og et høylandsplatå i nord. I nord ligger landet Byrd, sør for Eidelv ligger Ravnariket. Eidaland har flere kongsslekter, men den mest framtredende er Sjøungene. Hovedstaden Tarakvissel ligger ved uløpet av elva Kvisla.
Befolkningen i Eidaland er Vestmenn, og språket likner både ravnsk og byrdisk. Næringsveiene er i all hovedsak fiske, skogbruk og jordbruk. Eidingene er kjent for sin flid, sin ærlighet og sin svært lite krigerske holdning. Folket har i hele landets historie vært tro mot de Skyggeløse, og vært et fristed for Lysriddere i de perioder religionen har vært forbudt i Ravnariket. Eidaland har ingen egen tidsregning, men gikk etter Slaget ved Eigatun over til å regne årene etter dette (se. Tidsregning).
To av Ravnaverdens mest markante skikkelser kommer fra Eidaland: Kong Dag og Salgawash Sjøfareren
Historie
Samlingen av Eidaland gikk rolig for seg på begynnelsen av 400 aN (300 fE), med senter rundt kystområdene ved Tarakvissel. De første årene var eidingene mye plaget av rahelske sjørøvere.
I 436 aN dukket Salgawash Sjøfareren opp i Tarakvissel. Han overtalte en av prinsenen i det unge landet til å utruste en ekspedisjon verden rundt, og to år etter la han ut på turen. da han kom tilbake mange år senere hadde han utført bedrifter eiderene alltid siden har vært stolte av.
Kong Dag av Eidaland gikk i 109 aE (800 aN) inn i en 15 års radikal tvil. Kongsmakten forfalt raskt og nabolandene og forsynte seg av Eidalands områder til bare sentrale områder rundt Tarakvissel var under kronens kontroll. I 124 aE (815 aN) brøt kongen ut av sin selvpålakte handlingslammelse og i løpet av få år tok han tilbake tapt land i en serie briljante slag.
Under Ravnarikets voldsomme ekspansjon rundt 400 aE (1100 aN) brøt sentralmakten i Eidaland sammen, og kongeriket løste seg opp i 1099 i en serie små len. Denne situasjonen varte bare i noen få år, før kongsmakten i Tarakvissel igjen forente de eidiske landene og presset nabolandene tilbake. Fra fredsslutningen i 1130 aN har Eidalands grenser vært stabile, og mye av nasjonens fokus har vært på kolonibygging i Ny-Fandria samt handel med kystnasjoner over store deler av verden.
Etter Fornyelsen i 1182 aN har den særegne eidiske numenismen vokst fram, og er blitt nærmest universell både i Eidaland og Wanton.
Eidaland har spesielt nære relasjoner til Fandria og Wanton, og har også en sterk tilknytning til Khezia, Ryohti og Kir, og har uttrykt støtte til separatistene i Valeria, Egog og Toflis.
Fra 1183 aN er Kong Svante III landets statsoverhode.
For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V
| På samme måte som Ravnariket er Eidaland modellert etter Nordisk/Europeisk middelalder. Forskjellene er ganske banale, og hvis man ser på Ravnariket som Norge, er Eidaland Sverige. Man er kledd som i Ravnariket, men litt mer viking-aktig. Folk fra Eidaland snakker norsk med svensk aksent, eller endog svensk, men ikke nødvendigvis på laiv. Eidalendinger er liksom litt roligere enn Ravnarikinger. |
