Verdenshistorie

Verdenshistorien presenteres her i sin korteste og mest konsentrerte form. For mer utfyllende detaljer, se de enkelte oppslagsord på land, slag og personer. Årstallene er oppgitt i aN fram til slaget ved Eigatun, deretter i aN og aE i parantes.

Historiens epoker Verdenshistorien deles inn i to epoker: Mytisk og historisk tid. Det er vanlig å regne tiden fra verdens begynnelse til Khonts grunnlegging som Mytisk tid. Fra og med Khonts grunnleggelse finnes sikrere oplysninger, og denne perioden kalles Historisk tid. Disse epokene deles videre opp. Luciano deSpell opererte i sitt verk Historia Mundi med tre epoker, Gullalderen, Bronsealderen og Jernalderen (sistnevnte sammenfallende med Historisk tid), men denne inndelingen er uhensiktsmessig med tanke på den historiske tid, og er derfor bare beholdt i den Mytiske tid.

Mytisk tid.

Tidens begynnelse til 213 fN.

Verdens skapes, Kjempene hersker i verden. Gudene går på jorden. Gudene dreper kjempene, men lar deres barn menneskene leve. Numena gir menneskene ild, jordbruk og husbyggekunsten. Dragene går i skjul. Landene i vest blir bosatt av Vestmenn. Khonterne, rhubilene og kushittene utvandrer fra Kasharkush. Khont blir grunnlagt.

Gullalderen.

Tidenes begynnelse til ca 400 fN. Lengden på denne perioden varierer sterkt fra verk til verk. Det lengste anslaget er byrdernes som mener Verden ble skapt så mye som 8000 fN. De Skyggeløses tekster anslår Verdens skapelse til omkring 2000 fN, mens Håndens verker med støtte i gamle ammadiske tekster fastslår Verden til å være skapt av St. Numena i år 1000 fN.

ca 8000 fN (?) Byrd leder Cora, Arven (?), Terwar (?) og Kravek (?) mot nord. Gudene maner landet i nord opp av isen og kaller det Byrd.

ca 2000 fN Gudene i landene i vest bestemmer seg for å skape en ny verden. Livets tre blomster for første gang. De første underjordiske ser dagens lys.

ca 1000 fN Dronning Numehne av Ammadia skaper verden. Kjempene hersker i verden. Dronningen forviser dragene og gir deres ild til menneskene.

ca 900 fN Dronning Numehne lærer sitt folk å dyrke jorden.

ca 800 fN Dronning Numehne lærer sine folk å bygge hus. Ammadia by reises rundt dronningens palass.

Bronsealderen.

Ca 700 til 213 fN Dronning Numehne gir sitt folk bronsen i gave. Khonterne ankommer Ammadia og grunnlegger Khont.

Ca 700 fN Dronning Numehne lærer sitt folk å støpe bronse.

Ca 600 fN Ammaderne oppdager hjulet

Ca 500 fN Vestmennene begynner å pløye marken i landene i vest. Ammaderne bygger veier mellom de første byene.

Ca 400 fN Skrivekunsten utviklet i Ammadia

Ca 300 fN Dronning Numehne lærer ammadierene å bygge akvadukter. Folketallet i de ammadiske områdene øker. Shezerne blir fordrevet fra det senere Ravnariket og Eidaland.

Ca 200 fN De første større båtene seiler på Tårehavet.

ca 250 fN Deil Khont forlater Kasharkush med sitt folk.

213 fN Khonterne grunnlegger Khont i området rundt Skillepasset.

Historisk tid.

213 fN og frammover.

Khonterene bringer med seg kunsten å smi jern. Menneskene sprer seg og hersker i verden. Khonterene utvikler skrivekunsten. De første arkana løses. Dronning Numehne av Ammadia dør. Avin og Rahel grunnlegges og det Khontiske riket går under. Tril grunnlegges, Avin spiser opp Ammadia. Ravnariket grunnlagt. Avignon går under. Verden kastes ut i krig.

Khontisk jernalder.

213 fN til Numenas død. De khontiske institusjoner grunnlegges. Avinske røverbander blir et problem. Ammadia blir plyndret og brent, og dronning Numehne dør.

200-100 fN Skrivekunsten utviklet i Khont. Arkanumet fra Kanas (i dag et ukjent sted) blir funnet og løst.

96 fN Den Khontiske Domstol opprettet.

ca 50 fN Khonterne grunnlegger Tigna ved Tårehavet (senere Grandsee).

1 Numena dør.

Khonterrikets tid.

Numenas død til 387 aN. Det khontiske riket når høyden av sin utstrekning. Vespets I. arkanum løses. Rahel grunnlegges. Avinerene samler seg i en stat. Det khontiske riket svekkes. Samara når høyden av sin kulturelle epoke. Slettekrigene mellom kushitter og rhubiler. Tril Khaladi blir grunnlagt. Garderne angriper Khont nordfra, Khonts enderlige fall.

ca 100 Vespet løser Vespets 1. arcanum.

198 Rahel samlet til en stat.

ca 200 Trollmannen Garradaius finner Garradaius' arkanum.

200 Det store Tinget i Rhug. Avignons grunnlov skrevet. Rikseplet presenteres og forsvinner samme dag. Avin (senere Avignon) er deretter storhertugdømme under Embric de Scurque

220-årene Rhubílene lærer hestebruk av gadesherne.

236 Storhertug Embric de Scurque død, George de Scurque ny Storhertug.

264 Storhertug George de Scurque død, Henri de Scurque ny Storhertug.

297 Storhertug Henri de Scurque død, Sal de Scurque ny Storhertug.

304 Storhertug Sal de Scurque gir Calabria selvstendighet.

305 Rahelere og Tsjuder angriper det unge landet Calabria. Det første slaget ved Chazin, rahelerene trekker seg tilbake.

331-345 Slettekrigene ved Oberons kilder mellom rhubílene og kushittene. Rhubílene knust og senere utryddet.

345 Storhertug Embric II de Scurque dør, Cedric de Scurque ny storhertug.

360-tallet Hesten kommer til Gardariket. Lett gardisk kavalleri herjer nord for Grandsee.

387 Khonts endelige fall.

Avinertogene.

387-691 aN Samara gjør store landevinninger innen magi og kunst. Avignon ekspanderer kraftig in i de gamle ammadiske områdene. Kushittene får en grunnlov. Gardariket samlet til en stat. Okkultittmuren bygges. Avinsk forsøk på å kolonisere vestsiden av fjellene. Slaget ved Eigatun.

389 Magikeren Mehmet al-Azrad løser Vespets 2. arkanum.

392 Storhertug Cedric de Scourque død. Jorge den Falske kupper rikstinget og blir ny storhertug.

396 Jorge den Falske styrtet og drept av grev Embric de Scurque. Embric ny Storhertug under navnet Embric III de Scurque.

400-tallet. Avignon ekspanderer kraftig. Vannes og Lesarmeurs kolonisert og innlemmet i Avignon. Hånden formelt statsreligion i Avignon.

410-tallet Nanterre okkupert og innlemmet i Avignon. En stat begynner å vokse opp rundt Tarakvissel.

416 Eksilkhonteren Harek av Khont samler og redigerer Håndens bok.

422 Storhertug Embric III de Scurque død, Henri II de Scurque ny storhertug.

432 Et lite fyrstedømme blir etablert i Eisbachpasset for å livnære seg av trafikken i passet.

436 Dem mytiske "Anthas høyre hånd" forsvinner fra Rahel, og landet oppir sin krig mot Eidaland og konsentrerer seg om indre maktkamp. Salgawash Sjøfareren trer fram for kongen av Eidaland.

438 Salgawash Sjøfareren legger ut på sin sagnomsuste reise.

441 Storhertug Henri II de Scurque død, Sal II de Scurque ny storhertug.

483 Storhertug Sal II de Scurque død, Sal III de Scurque ny storhertug.

486 Kushitten Fuchal Gufel fører en enkel kushittisk grunnlov i pennen.

487 Salgawash Sjøfareren dør på havna i Tarakvissel.

494 De gardiske stammene samler seg til en stat. Gardiske røverhærer plyndrer i vest-Avignon.

500 Avignons hovedstad flyttet til Nanterre.

502 St. Anton legger ut på sin Mazzad mot Samara, men hæren blir slått i slaget ved Kerehe.

507 Okkultitt oppdaget i fjellene øst for Tril.

516 Storhertug Sal III de Scurque død, Claude de Nanterre ny storhertug.

530 Storhertug Claude de Nanterre død, George II de Nanterre ny storhertug.

552 Storhertug George II de Nanterre død, Claude II de Nanterre ny storhertug.

576 Arbeidet med å oppføre Okkultittmuren ferdig. Den Khontiske Domstol gjenopprettet i Peltril. Den generelle rettsavtale (Den khontiske rettsavtale) vedtatt.

578 Storhertug Claude II de Nanterre død, Cedric II de Nanterre ny storhertug.

601 Storhertug Cedric II de Nanterre død, Charles de Nanterre ny storhertug.

602 Storhertug Charles de Nanterre faller av hesten og dør og hans sønn, den to år gamle Claude III de Nanterre ny storhertug. Lensherrerådet styrer landet.

618 Storhertug Claude III de Nanterre tilter i en alder av 16. Lensherrerådet trekker seg tilbake. En mystisk millitant gruppe skaper uro i Rahel.

689 Cedrique Aginton beordret av Claude III de Nanterre, Storhertug av Avignon, til å legge områdene mellom Furufoss og Nordsal under Avignon.

690 Cedrique besetter området. Bygger borgen Ville d'Aginton, kalt [[Eigatun}} på folkemunne. På høsten går gardere gjennom Nordpasset og besetter deler av området.

691 (1 aE) Lokale stormenn og Cedrique møter gardere i et stort slag ved Ville d'Aginton (Eigatun). Garderene slått, men Cedrique drept. Stormøte etter slaget bestemmer seg for å opprette Ravnariket. Cedriques sønn, Armand lar seg krone til konge under navnet Armand I Eigatun.

Ravnatiden.

691 til 1000 aN.

Ravnariket grunnlagt og ekspanderer raskt. Khusittisk stridstokt mot øst. Cesti grunnlagt. Krig mellom Kush og den siviliserte del av verden. Den Khontiske rettsavtale inngåes. Skyggen hersker i Ravnariket, men blir knust av Prins Transistus Soutiengorge I. Pest i Avignon og Tril. Statskupp i Calabria.

696 (5 aE) Claude III de Nanterre død, Sal IV de Nanterre ny Storhertug.

698 (7 aE) Flere framstående avinske embedsmenn avslørt som Kveilkultister. Kveilprosesser flere steder i Avignon, Tril og Kush.

700 (9 aE) Kong Armand I Eigatun lar Ravnarikets trone flytte fra Ville d'Aginton til Nordsal.

702 (11 aE) Ordnen Lysets Riddere grunnlegger Coseptionklosteret på en hvit klippe ved Hjortspill i Ravnariket.

717 (26 aE) Storhertug Sal IV av Avignon beordrer hæren opprustet for å okkupere det unge Ravnariket.

718 (27eE) Kong Armand I Eigatun drept i duell med Blodige Birger. Hans gamle våpenbror Lubrique De Rayall forener de stridende fraksjonene og lar seg krone til ny konge.

721 (30 aE) Det blir åpenbart at Storhertug Sal IV er gal.

723 (32 aE) Opprør mot Sal IV starter i Ceuil.

726 (35 aE) Ravnariket støtter opprørslederen Vernon de Ceuil med leietropper. De ravnske leietroppene grunnlegger "General Agitons æreslegion" i Avignon til minne om Cedrique Agitone

728 (37 aE) Vernon de Ceuil avsetter Sal IV ved statskupp på ettervinterren. Lensherrerådet ber Vernon de Ceuil fungere som Storhertug intil videre. Vernon de Ceuil kronet til ny storherug på høsten.

733 (42 aE) Profeten og frelseren Garchar Rasch dukker opp i Kush og taler Kasharkush' ord til folket.

738 (47 aE) Et monster kalt Kraken, trolig Antha, herjer i Radal i Ravnariket. Fordrevet av Den Aller Mørkeste.

740 (49 aE) Salgar Rasch, Rytterhøvdingen, kommer til Kush og tar med seg en hær av hestefolk med seg til Wanton i øst.

741 (50 aE) Håndens riddere "Cestus" stiftet i Demûre. Rasch forsvinner sporløst fra kushittenes feltog i øst, men rekker å oppnå status som folkehelt blandt rytterfolket.

751 (60 aE) Storhertug Vernon de Ceuil abidiserer til fordel for Claude IV de Nanterre. Slaveopprør i Samara. Det gamle dynastiet blir knukket og erstattet av et nytt.

752 (61 aE) General Agitons Ærslegion desserterer en mass og slår seg på plyndring, fyll og spetakkel. En gruppe kalt St. Kneussus brorskap dukker opp i Avignon og får for store mengeder tilhengere.

753 (62 aE) Salgar Rasch dukker nok en gang opp i Kush og trekker landet med seg i en krig mot både Rahel og Avignon.

755 (64 aE) Rahelske soldater i Avignon skaper diplomatiske vansker mellom de to landene. Kun knallhardt diplomati og disiplin innad i de avinske rekkene hindre småtreffninger i å bryte ut i fullskala krig. Trilske legionærer oppretter "protektorater" i Heβen-Rotenburg.

759 (68 aE) Wantonesiske sjørøvere herjer i den Rahelske bukt.

763 (72 aE) Khontiske rettsavtale inngått mellom Avignon, Calabria, Eidaland, Rahel, Ravnariket, Samara, Tril og Wanton.

778 (87 aE) Claude IV de Nanterre faller i felten under slag mot kushittene i La Défense. Lederen for det kushittiske felttoget drept i Eisbach. Henri III de Nanterre ny Storhertug.

779 (88 aE) Storhertug Henri III av Avignon tilbyr kushittene La Défense, Nanterre og Armarne.

780 (89 aE) Storhertug Henri III av Avignon tilbyr Calabria Avin.

781 (90 aE) Henri III de Nanterre avsatt av Lensherrerådet under hertug Sal V de Ceuil. Sal V de Ceuil tar midlertidig over som Storhertug.

783 (92 aE) Avinerene slår kushittene i flere store slag.

786 (95 aE) Avtale om våpenvile med Kush undertegnet av Rahel, Avignon og Samara.

787 (96 aE) Fasettsliping funnet opp i Calabria.

799 (108 aE) Den avinske landreformen vedtas. Gesach blir underlagt Heβen-Rotenburg, La Défense blir skilt ut som eget, selvstyrt len og Ceuil og deler av tidligere trilsk teriotorium i Malmaisondalen blir slått sammen til et len under Avignon.

810 (119 aE) Sentraladministrasjonen i Eidaland kollapser. Byrdere, gardere og ravnarikinger forsyner seg av landområder i grensestrøkene.

812 (121 aE) Storhertug Sal V de Ceuil dør, Cedric III de Nanterre ny storhertug. Eidaland på randen av politisk og millitært sammenbrudd. Kun sentrale områder rundt Tarakvissel under kronens kontroll.

815 (124 aE) Kong Dag av Eidaland reformerer hæren og slår tilbake en serie gardiske klaner i flere briljante, taktiske seire.

816 (125 aE) Kong Dags tropper møter byrdere og gardere i Trehærslaget, men gudene griper inn, og fastsetter grensetvisten mellom de tre landene, og gir eiderene ryggen fri til å ta seg av Ravnariket.

818 (127 aE) Den ravnarikske hæren slås i flere store slag mot Kong Dags veterantropper. Kronen mister kontrollen over sørlige deler av riket.

824 (133 aE) Skyggen tar offisielt over ansvaret for flere len i Ravnariket, og legger hovedsetet sitt til Radal.

837 (136 aE) Tsjudiske leietopper, antatt gardere, observert i Ravnariket.

838 (147 aE) Kong Dag av Eidaland abidiserer til fordel for sin sønn og vier livet sitt til strategistudier i Tril. Prins Transistus Soutiengorge knuser Skyggekulten i Ravnariket. Den Mørkeste dør. Tsjudiske leietropper knust i Radal.

839 (148 aE) Transistus kronet under navnet Transistus I av Ravnariket. Transistus forbyr utøvelse av Lys og Skyggekulter.

840 (149 aE) Ravnariket ratifiserer nok en gang den Khontiske Rettsavtale (i Ravnariket kjent som "Loven").

841 (150 aE) Den lille byen Skusle i Ravnariket gjort til Håndens misjonssenter i landet.

860 (169 aE) Storhertug Cedric III de Nanterre død, Claude V de Nanterre ny storhertug.

877 (186 aE) Pest herjer i Avignon

878 (187 aE) Pesten sprer seg til Tril og Kush.

879 (188 aE) Storhertug Claude V de Nanterre dør av pest, Sal VI de Nanterre ny storhertug. Pesten sprer seg til søndre Ravnariket.

881 (190 aE) Pesten farer enda en gang over Avignon.

885 (194 aE) Pesten herjer i Rahel og Ravnariket.

889 (198 aE) Pestsmitte i Tril, denne gangen fra Gardariket.

896 (205 aE) Storhertug Claude VI de Nanterre dør, Charles II de Nanterre ny storhertug. Pesten brenner ut i Avignon Tril og Ravnariket.

914 (223 aE) Det store St. Kneussustemplet i Skusle ferdig oppført.

919 (228 aE) En kjedelig misforståelse fører til at Kush angriper Avignon... igjen.

926 (235 aE) Etter mange år med krig bryter til slutt den kushittiske hæren sammen og blir hevet ut av Avignon.

934 (243 aE) Storhertug Charles II de Nanterre dør, Hugo de Nanterre ny storhertug.

945 (254 aE) Det blir åpenbart at Storhertug Hugo de Nanterre er senil. lensherrerådet styrer i praksis Avignon.

952 (261 aE) Hugo de Nanterre dør, hans sønn Hugo II de Nanterre ny storhertug.

987 (293 aE) En ung puritanaprest, Hubert, skaper oppstyr i Scurque med sin fromme livsførsel og kloke tale.

990 (299 aE) Bybrann i Skusle. Byen brent ned til grunnen og forlatt. St. Kneussustemplet ødelagt. Hubert drept av pøbel. Kush besetter deler av La Défense.

991 (300 aE) Hånden-kirken velger Skilleby som nytt hovedsete. Byen vokser voldsomt. En ung Puritanaprest preker Huberts lære i Avignon, Hubertistene er et faktum.

997 (306 aE) Avinerene klarer endelig å hive kushittene ut av La Défense, slutt på krigen.

999 (308 aE) Rådmann Enrik, finansiert av Grev Willhelm de Scurque, kaster Dronning Tirina IX ut av [[Calabria]] og innsetter Furia som fyrstinne.

1000 (309 aE) Skilleby blir brent. Kongen av Byrd død. Kneusus detronisert, St. Loup ny Nøkkelbærer. Gudinnen Cora trer fram i landsbyen Toft på grensen mellom Ravnariket og Avignon.

Fredsårene.

1000 til 1027 aN. Dronningen gjenninsatt i Calabria. Cora returnerer til Byrd. Hånden rydder opp i sitt panteon. Avignon løses opp i Avin og Nantern. Terra Palma opprettes. Nantern går i oppløsning. Den siste keiser drepes. Rahel går inn i Armanrne og Vannes.

1001 (310 aE) Borgerkrig i Calabria og Dronningen blir gjenninnsatt. Enrik hengt fra borgmuren i Phoraballi. Dronning Tirina IX gifter seg med Fredrique av Avignon. Ny greve i Scurque.

1002 (311 aE) Fredrique utnevnt til Hertug under Greven av Scurque. Vannhalla ankommer Byrd med Cora og det blir 1 måneds feiring.

1003 (312 aE) Fredrique offentliggjør rikseplet. Vannhalla gifter seg med prinsessen av Byrd og blir ny konge. Den Aviske tronkomisjon trer sammen. Cora-tempel bygget i Phoraballi (Hovedstaden i Calabria)

1004 (313 aE) Deligasjon fra Rahel og Tril forlanger full grunnlov, Fredrique tvinges til å legge fram den fulle grunnloven.

1005 (314 aE) Avignon oppløst, Fredrique blir konge av Avin. Kyrontemplet i Furufoss brent. Heβen-Rotenburg ikke med i ny union, keiserdømmet Nantern blir dannet med Storhertug Hugo de Nanterre som keiser. Ny grunnlovskonvensjon under Veinar Våde.

1006 (315 aE) Gatekamper mellom folket og Cestusriddere i Tigna. I Ceuil vedtar presteskapet å sidestille St. Anton og St. Harv. Ny Nanternsk grunnlov blir ferdig.

1007 (316 aE) Vådeloven ferdig forhandlet og ratifisert. Eks-greven Willhelm av Scurque blir drept av bønder. Cestusridderene bytter skytshelgen fra St. Anton til St. Harv.

1008 (317 aE) Kongen av Ravnariket nedlegger misjonsforbud ovenfor Hånden. Hånden klager forbudet inn for Den Kontiske Domstol. Den byrdisk-calabrinske allianse blir undertegnet.

1009 (318 aE) Den Khontiske Domstol gir Hånden-kirken medhold, vedtar å gi presteskapet gamle Skilleby som vederlag. Heβen-Rotenburg slått sammen med Tril.

1010 (319 aE) Terra Palma opprettet

1011 (320 aE) Terra Palma undertegner Den Khontiske Rettsavtale. Fredsavtale Ravnariket/Eidaland undertegnet og ratifisert av Den Khontiske Domstol.

1012 (321 aE) Et fredelig år.

1013 (322 aE) Kong Transistus den II Soutiengorge forsvinner under Høstjakten. Byrd i stridigheter med nordskaterene om øya Aran.

1014 (323 aE) Grev Rev av Eigatun kupper tinget. Prins Piréus Soutiengorge blir landsforvist. Kyrontempelet i Terra Palma ferdig.

1015 (324 aE) Bondeopprør i sør-Nantern. Dette blir senere slått ned med jernhånd. Gammledronningen av Byrd dør.

1016 (325 aE) Nytt Bondeopprør i Canton d'Armarne slått ned av keiesern, Hugo de Nanterre. Feilslått høst og streng vinter i Sør-Nantern.

1017 (326 aE) Utpå ettervinteren dette året ryktes det at Antha har kommet til Rahel. Calabria gir større sum til byggingen av et St. Loup-kapell i Terra Palma.

1018 (327 aE) FRED.

1019 (328 aE) Hertug Hugo de Nanterre Keiser av Nantern dør.

1020 (329 aE) Lensherrerådet i Nantern sammen Cedrique de Ceuil ny keiser. Bondeopprør i Canton d'Armarne som erklerer seg som uavhengig stat. Rahelskstøttede tsjuder og calabrinere støter sammen i slaget ved Chazin.

1021 (330 aE) Første rykter om opprør i Rahel.

1022 (331 aE) Kushitter alliert med bøndene i Canton La Défense fører til krig og selvstendighet.

1023 (332 aE) Det Nanternske Imperium rakner, keiser Cedrique de Ceuil drept i Demûre. De tidligere grevskapene ærklærer seg selvstendige. De nye landene er: Ceuil-Malmasion, Demûre, Vannes, Lesarmeurs, Nanterre, Armarne og La Défense.

1024 (333 aE) Nytt styre i Rahel. Amazonene (Anthas døtre). Cestusridderene offisielt underlagt St. Harvs helgenprest.

1025 (334 aE)

1026 (335 aE) Kong Fredrique av Avin død og Dronningen Tirina IX av Calabria overtar.

1027 (336 aE) Rahel går inn og besetter Armarne og Vannes.

De Mørke årene.

1027 til 1141 aN. Rahel inntar de gamle Avinske områdene og [[Calabria]]. Den Khontiske Rettsavtale oppløses. Tril og Ravnariket trekkes med i krigen. Gardariket går inn på Rahels side. Borgerkrig og interregiun i Ravnariket. Calabria kaster ut rahelerene. Ravnariket stifter fred med Rahel og gardariket. Kong Fuscus Gudløse De Rayall forbyr religion. Rehul Terloc løser det 6. arkanum. Den Kashariske Stat oprettet.

1028 (337 aE) Rahel besetter Lesarmaur

1029 (338 aE) Hele Nantern besatt av Rahel.

1030 (339 aE)

1031 (340 aE)

1032 (341 aE) Dronning Tirina IX av Calabria død, opptøyer i Phoraballi. Rahel inn i Avin, starten på den rahelsk-avinske krig. Ravnariket erklærer Rahel krig, kamper på grensen.

1033 (342 aE) Tril erklærer Rahel krig. Sjøslag på Grandsee.

1034 (343 aE) Rahel tar Ravnariket fram til Vilmia. Trilske tropper i Ravnariket. Gardariket faller Tril i ryggen. Krig mellom Eidaland og Gardariket. Byrdiske leietropper i Ravnariket. Sjøslag mellom Byrd og Rahel utenfor kysten.

1035 (344 aE) Tril trygler Samara om intervensjon . Samara og Fandrie trer ut av avtalen og Phoraballi faller. Tril bruker magi mot Rahelske tropper i Avin, og dette fører til at store deler av Scurque blir lagt øde.

1036 (345 aE) Tril går mot Rahelske tropper i Ravnariket. Gardariket går inn i Tril via Ravnariket. De gamle nanternske stater går under i en flodbølge av ild og blod. Peltril brent og plyndret av garderne. Ravnariket slår Rahel på høsten.

1037 (346 aE) Borgerkrig i Ravnariket. Kush herjer i sør-øst Tril. Byrdere og Calabrisk gerilja i Calabria. Om vintere har Eidaland et mislykket felttog i Gardariket.

1038 (347 aE)

1039 (348 aE) Rahel trekker de regulære troppene ut av avinske områder, men de beholder Calabria.

1040 (349 aE) Borgerkrigen i Ravnariket ebber ut.

1041 (350 aE)

1042 (351 aE)

1043 (352 aE) Pest sprer seg fra Nantern. Dette fører til at nordvestre Tril blir lagt nesten øde.

1044 (353 aE) Ravnariket blir også rammet av pest.

1045 (354 aE) Pesten sprer seg nordover mot Eidaland.

1046 (355 aE) Byene avfolkes, befolkningen i Ravnariket og Eidaland er halvert.

1047 (356 aE) Den verste vinteren i manns minne. Det kommer store mengder snø i Ravnariket. Ulver kommer fra Gardariket. Volvene vendet tilbake til Ravnariket.

1048 (357 aE) Flyktninger fra Nantern plyndrer i Ravnariket og i Tril.

1049 - 1070 (358 - 379 aE)

1071 (380 aE) Perignius I Eigatun kronet til konge av Ravnariket.

1072 - 1076 (381 - 385 aE) Perignius I tvinger vasallene inn under kronen, gjør slutt på borgerkriger inn mot Gråfjellene. Samler styrker for å gå mot Gardariket.

1077 (386 aE) Perignius I av Eigatun legger ut på felttog mot Gardariket.

1078 (387 aE) Perignius I oppgir beleiring av Novograd. Forsvinner i Gråfjellene samme høst.

1079 (388 aE) Overlevende etter feltoget i Gardariket til Ravnariket på vårparten.

1080 - 1093 (389 - 402 aE) Kamper i Tril mellom trilske legioner og Gardere i nordvest og kushitter i sørøst.

1081 - (390 aE) Ezera Vezen formulerer tekstene som legger grunnlaget for vezenittismen, og dermed den største splittelsen av anthaismen.

1094 (403 aE) Stor avdeling gardere går rundt Muren, slaget ved Tigna.

1095 (404 aE)

1096 (405 aE)

1097 (406 aE) En Transistus Soutiengorge fra Radal lar seg krone til konge av Ravnariket under navnet Transistus III Soutiengorge. Transistus III slått og drept på forvinteren i et slag mot opprørskongen Fuscus I De Rayall i skogene øst for Vannzog.

1098 (407 aE) To calabrinske prinser vender tilbake fra Ravnariket med en ny dronning. Rahel slått i flere store slag og oppgir besettelsen og trekker seg tilbake over Ridar. Dronningen krones i Phoraballi under navnet Tirina X. Kong Fuscus av Ravnariket stifter fred med Rahel og trekker alle sine tropper ut av Eidaland. Deretter bannlyser kongen Lys-/Skygge-religionen.

1099 (408 aE) Kong Fuscus I erklærer Ravnariket for religionsløst, og forbyr all utøvelse, misjonering og forkynning av alle former for religion. Får tilnavnet "Gudløse". Eidaland knuses av garderne og splittes i flere småkongedømmer.

1100 (409 aE) Conseption-klosteret brennes etter ordre fra kong Fuscus I, og restene av lysridderordnene går under jorden eller søker tilflukt i Eidalendene.

1101 (410 aE) Ceuil, Ravnariket, Rahel og Gardariket undertegner en fredsavtale som blant annet medfører at Ceuil må åpne for fri dyrking av Antha. Peltril okkuperes av Gardariket, og Tril faller. Beleiringen av Hand begynner.

1102 (411 aE) Slaget ved La Défense. Rahel besitter nå hele det gamle Avignon bortsett fra Ceuil og Heßen-Rotenburg. Slutten på den rahelsk-avinske krigen

1032 - 1102 (341 aE - 411 aE). Rehul Terloc løser det 6. arkanum i Rahel.

1122 (431 aE) Garderne klarer etter 21 års beleiring å innta universitetsbiblioteket på Hand.

1134 (443 aE) Ceuil erobrer den gardiskokkuperte Hahr-dalen, og gjeninnfører sitt gamle navn Ceuil-Malmaison. Garderne velger å ikke gå til åpen krig mot Ceuil-Malmaison, men situasjonen er tilspisset.

1141 (450 aE) Den Kashariske Stat opprettet.

1163 (472 aE) Massakren i Radal. Kongshirden i Ravnariket, ansporet av kong Perignon III, regelrett henretter alle innbyggerne i Ravnklo, Grønnlia og Nordre Radal for å få bukt med de religiøse.

1180 (489 aE) Ujgash-klanen fra nordvestre Gardariket utryddet av en hærstyrke fra Byrd.